Historisk oppmykning av arbeidsulykkesbegrepet

Flere skader vil kunne godkjennes som yrkesskade
 
Stortinget vedtok fredag 12. juni 2026 de mest omfattende endringene i arbeidsulykkebegrepet på flere tiår. Gjennom Prop. 93 L (2025–2026) har Arbeids- og inkluderingsdepartementet fått gjennomslag for en betydelig utvidelse av yrkesskadedekningen i folketrygdloven. Endringene styrker vernet for arbeidstakere og innebærer at mulighetene for å få godkjent en skade som yrkesskade, øker.
De nye reglene bryter klart med den praksisen som over lang tid har gjort det vanskelig for mange arbeidstakere å få godkjent skader som yrkesskader.
 
 
Ansatte i risikofylte yrker får bedre vern
 
Kjernen i lovendringen er at den tidligere relativiseringen av arbeidsulykkesbegrepet i stor grad fjernes. Tidligere har vurderingen av om en hendelse var en arbeidsulykke vært knyttet til om hendelsen kunne anses som «uventet», eller om belastningen var «usedvanlig» sammenlignet med det som er normalt i det aktuelle yrket. Dette har ført til at arbeidstakere i risikoutsatte yrker ofte har fått avslag nettopp fordi hendelsen ble ansett som en del av den ordinære arbeidshverdagen. Paradoksalt nok har dermed arbeidstakere i risikofylte yrker hatt et svakere vern enn arbeidstakere i mindre «farlige» yrker.

I proposisjonen peker departementet selv på at kravet om at en hendelse måtte være «uventet» innebar en form for relativisering. Det avgjørende ble ikke nødvendigvis om arbeidstakeren ble skadet på jobb, men om hendelsen skilte seg ut fra det som normalt kunne forventes i yrket. For eksempel kunne en vekter, brannmann eller ambulansearbeider oppleve å få avslag fordi den aktuelle belastningen eller risikoen ble vurdert som en naturlig del av arbeidet, mens en «kontorist» ville kunne fått godkjenning for samme belastning.

Siktemålet med den endringen som nå skjer, er som det uttales på s 31 i proposisjonen å gi en forbedret ordning; «Formålet [..] er å sikre at de som i dag faller utenfor yrkesskade ordningen fordi den normale yrkesrisiko en ikke omfattes, skal få rett til erstatning. Endringen innebærer utelukkende en forbedret ordning, der flere enn i dag blir omfattet, samtidig som alle som i dag er omfattet, fortsatt skal være det.»
 
 
Nytt arbeidsulykkesbegrep
 
Med de nye reglene endres denne tidligere relativiseringen. Kravet om at en arbeidsulykke må være «uventet» fjernes fra det markerte arbeidsulykkesbegrepet.

Tilsvarende fjernes vilkåret i det avdempede arbeidsulykkesbegrepet om at en belastning må være «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. I stedet skal vurderingen knyttes til om skaden er et utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet. Lovteksten som nå er vedtatt fastslår nå at en konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning, skal regnes som arbeidsulykke når hendelsen er utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig.

Dette representerer et viktig prinsipielt skifte. Mens tidligere praksis ofte tok utgangspunkt i hva som var normalt i yrket, skal vurderingen nå i større grad rette seg mot om skaden faktisk springer ut av arbeidsrelatert risiko.
 
– De nye reglene er klart positive. Reglene styrker vernet for arbeidstakere som daglig utfører arbeid med høy fysisk eller psykisk belastning og risiko. Dette vil gi et mer rettferdig system som sikrer likebehandling på tvers av yrkesgrupper. Det vil imidlertid fortsatt oppstå vanskelige grensetilfeller som nødvendigvis må avgjøres i rettsapparatet, forklarer advokat Anders Hauge
 
 
Endrede bevisbyrderegler for yrkessykdommer
 
Mens arbeidstakerne tidligere hadde bevisbyrden for at vilkårene i folketrygdlovens § 13-3 bokstav a – c (karakteristisk sykdomsbilde, tilstrekkelig påvirkning og tidsmessig sammenheng), er det nå NAV som må sannsynliggjøre at disse vilkårene ikke er oppfylt. 
 
– De nye reglene innebærer altså en snudd bevisbyrde. Forhåpentligvis vil dette bidra til at det kan bli enklere å få godkjent yrkessykdommer i fremtiden, fortsetter advokat Hauge. Hvor stor praktisk betydning dette vil få, gjenstår imidlertid å se, avslutter han. 
 
 
Lang kamp
 
For mange yrkesgrupper har spørsmålet om yrkesskadedekning vært en kilde til langvarige konflikter og rettslige tvister. Flere fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner har over tid kritisert regelverket for å være for snevert og for dårlig tilpasset moderne arbeidsliv. Særlig har LO og YS forbundene arbeidet intenst for å få en oppmykning i regelverket. De nye reglene er derfor blitt omtalt som en historisk styrking av arbeidstakernes rettigheter.

– Disse viktige endringene hadde neppe skjedd uten en langvarig og målrettete innsats fra de ulike arbeidstakerorganisasjon, sier advokat Øyvind Vidhammer i Ness Lundin, som i flere år ha samarbeidet med ulike YS forbund i det rettspolitiske arbeidet som nå har ført frem. 

Med vedtaket markerer Stortinget et tydelig skifte i forståelsen av arbeidsulykkebegrepet. Etter mange år med en stadig mer innskrenkende praksis er kursen nå lagt om. For arbeidstakere i utsatte yrker kan dette få stor betydning når fremtidige yrkesskadesaker skal vurderes.
 
Ikke alle skader som skjer som følge av arbeid vil godkjennes

Selv om lovendringen styrker vernet, er det dessverre ikke slik at alle skader på jobb automatisk godkjennes. Det avgjørende vil fremover være om skaden kan knyttes til en reell risiko ved arbeidet, ikke om hendelsen fremstår som ekstraordinær eller uventet i den aktuelle yrkeshverdagen.
 
– Det er likevel viktig å være klar over at loven fortsatt unntar en rekke arbeidsrelaterte skader. Loven har fortsatt et vidtgående unntak for belastningslidelser og endringene som nå er vedtatt gjør ingen endringer på dette påpeker Hauge. Dette kan nok åpenbart oppleves som urettferdig og urimelig.  Det skal imidlertid tilføyes at Stortinget også har fattet vedtak der de ber regjeringen foreslå å endre folketrygdloven slik at også unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser fjernes. Departementet opplyser at de kommer tilbake til Stortinget på egnet måte, avslutter advokat Anders Hauge.
 
 
Uklart når reglene trer i kraft

Det er foreløpig ikke avklart når reglene trer i kraft. Enn så lenge gjelder de gamle reglene og uansett vil de nye reglene kun omfatte skader som inntreffer/konstateres etter lovens ikrafttredelse.