Arvetavlen – hvem arver og hvor stor andel? 

Arvetavlen viser hvordan arv fordeles mellom slektninger etter norsk lov. Her får du oversikt over hvem som arver, og i hvilken rekkefølge. 

Slik fungerer arvetavlen 

Arvetavlen viser hvordan arven fordeles mellom slektninger i tre arvegangsklasser. Den nærmeste klassen arver først, og arven går kun videre til neste klasse hvis det ikke finnes arvinger i den foregående klassen.  

1. Første arvegangsklasse: Livsarvinger 

Dette er avdødes etterkommere: 

  • Barn 
  • Barnebarn 
  • Oldebarn 
  • Osv. nedover i generasjonene 

Arven fordeles likt mellom barna. Hvis et barn er dødt, går den aktuelle andelen videre til deres barn (arvelaters barnebarn). 

2. Andre arvegangsklasse: Foreldre og deres etterkommere 

Hvis avdøde ikke hadde livsarvinger, går arven til: 

  • Foreldre 
  • Søsken 
  • Nieser og nevøer 
  • Osv. nedover i hver gren 

3. Tredje arvegangsklasse: Besteforeldre og deres etterkommere 

Hvis ingen i første eller andre arvegangsklasse lever, går arven til: 

  • Besteforeldre 
  • Tanter og onkler 
  • Kusiner og fettere (som er siste ledd som kan arve i denne klassen) 

Ektefellers arverett 

Gjenlevende ektefelle har rett til en betydelig del av arven, som påvirker hvor mye som går til slektsarvingene: 

Med livsarvinger (barn) 

  • Ektefellen har rett på 1/4 av arven 
  • Minstebeløpet er 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) 
  • Resten fordeles mellom livsarvingene 

Uten livsarvinger 

Hvis arvelateren ikke har arvinger i første eller andre arvegangsklasse, arver ektefellen alt.  
 
Har derimot arvelateren arvinger i andre arvegangsklasse, arver ektefellen en halvpart. Minstebeløpet er 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 
 
Ektefellens rett kan både utvides og begrenses i et testament. 

Samboeres arverett 

Samboere har mer begrensede rettigheter enn ektefeller: 

  • Kun samboere som har, har hatt eller venter barn med arvelateren har automatisk arverett 
  • Arveretten er begrenset til 4G 
  • Andre samboere må sikre hverandre gjennom testament 

Særlige forhold å merke seg 

Adoptivbarn 

  • Har samme arverett som biologiske barn fra adoptivforeldre 
  • Arver ikke fra biologiske foreldre etter adopsjonen 

Særkullsbarn 

Barn fra et tidligere forhold kaller vi særkullsbarn.

Har arvelateren særkullsbarn, må gjenlevende ektefelle ha samtykke fra særkullsbarna for å sitte i uskiftet bo. Uten samtykke må gjenlevende ektefelle skifte med særkullsbarna, men kan sitte i uskifte med felles barn.  

Dersom arvelater har særkullsbarn, så vil dette kunne påvirke gjenlevende ektefelles mulighet til å sitte i uskiftet bo. 

Testament 

  • Kan endre fordelingen av arv innenfor lovens rammer 
  • Særlig aktuelt for samboere og ved ønske om å tilgodese andre enn nærmeste arvinger 

Hvordan kan vi hjelpe? 

Advokatfirmaet Ness Lundin har lang og bred erfaring innen arv- og skifterett. Vi arbeider både med offentlig og privat skifte, og advokat Christian Lundin er offentlig oppnevnt bostyrer for Oslo tingrett.