Arverett

Arv kan være et følsomt og komplekst tema. Enten du planlegger for fremtiden eller står midt i et arveoppgjør, kan Advokatfirmaet Ness Lundin bistå med profesjonell veiledning. 

Planlegging og rådgivning i arvespørsmål

Før et dødsfall kan du ha behov for rådgivning om utforming av testament, arvepakt eller avtale om forskudd på arv. Etter et dødsfall kan du trenge hjelp til å kartlegge eiendeler og gjeld i dødsboet, samt fordele arven mellom arvingene. Valg mellom offentlig og privat skifte av dødsboet er også en viktig avgjørelse.  

Uansett hvor du er i prosessen, kan Advokatfirmaet Ness Lundin bistå deg med profesjonell veiledning og støtte. 

Vi kan bistå med: 

Utforming av testamenter, arvepakter og fremtidsfullmakter 

  • Rådgivning om hvordan du best kan ivareta dine ønsker for arveoppgjøret 
  • Utforming av juridisk gyldige testamenter som oppfyller lovens krav 
  • Bistand med å opprette arvepakter for å sikre bindende arveløfter 
  • Veiledning om pliktdelsarv og hvordan du kan disponere over din frie tredjedel 
  • Veiledning og utforming av fremtidsfullmakter 

Bistand ved arveoppgjør 

  • Veiledning om valget mellom privat og offentlig skifte 
  • Hjelp med å kartlegge boets eiendeler og gjeld 
  • Rådgivning om fordeling av arv i henhold til lov og testament 
  • Hjelp med å løse eventuelle tvister mellom arvinger 
  • Bistand ved spørsmål om uskifte for gjenlevende ektefelle eller samboer 

Bostyrers rolle ved offentlig skifte 

  • Profesjonell og objektiv håndtering av dødsbobehandlingen i et offentlig skifte  
  • Upartisk fordeling av boets midler i henhold til lov og testament  
  • Håndtering av komplekse bo med betydelige verdier eller mange arvinger  
  • Bistand ved salg av boets eiendeler  
  • Oppgjør av boets gjeld og forpliktelser 

Om bobehandling og offentlig skifte

Vanlige spørsmål om arverett 

Hvis en person dør uten testament, fordeles arven etter arvelovens regler. Dette kalles lovbestemt arv. Hovedregelen er at de nærmeste slektningene arver, med ektefelle og barn som de første i arverekken. 

I Norge har livsarvinger (barn, barnebarn osv.) rett til pliktdelsarv, som utgjør 2/3 av arvelaters formue, begrenset oppad til 15G per barn. Du kan ikke gjøre et barn helt arveløst, men du kan begrense arven deres til denne lovbestemte minsteandelen. 

Særkullsbarn er barn som bare den ene ektefellen har, mens fellesbarn er barn som ektefellene har sammen. Hovedforskjellen i arvesammenheng er at en gjenlevende ektefelle ikke automatisk har rett til å sitte i uskifte bo med særkullsbarn, slik de har med fellesbarn. Særkullsbarn har heller ikke arverett etter den ektefellen som ikke er forelder til særkullsbarnet, med mindre det er opprettet testament som bestemmer at særkullsbarnet skal arve. 

Nei, samboere har ikke automatisk samme arverett som ektefeller. Samboere må opprette testament for å sikre hverandre arverett, med unntak av en begrenset rett til arv og uskifte for samboere med felles barn. 

Arv mottas etter en persons død, mens forskudd på arv er gaver gitt mens giveren fortsatt lever, med intensjon om at det skal regnes som en del av mottakerens fremtidige arv. Forskudd på arv kan ha betydning for det endelige arveoppgjøret. 

Ja, du kan endre eller tilbakekalle et testament så lenge du er mentalt skikket til det. Endringer må følge samme formkrav som ved opprettelse av testament for å være gyldige. 

Om opprettelse av testamente 

En arvepakt er en avtale der en arvelater forplikter seg til ikke å endre eller tilbakekalle et testament. Dette er en bindende avtale som begrenser arvelaters mulighet til å disponere over sin formue. 

Gjelden til en avdød person må betales før arvingene kan motta arv. Hvis boet er insolvent (mer gjeld enn verdier), vil arvingene normalt ikke motta noe arv. Ved privat skifte må arvingene som påtar seg ansvaret for boet, også ta ansvar for gjelden. 

Uskifte utsetter arveoppgjøret. Den gjenlevende ektefellen overtar hele boet og kan i stor grad disponere over det som før. Når uskifteboet en gang skal skiftes, enten fordi gjenlevende dør eller ønsker å skifte, skal både førstavdødes og lengstlevendes arvinger tilgodeses. 

Skjevdeling i et arveoppgjør handler om retten til å ta ut verdier man hadde med seg inn i ekteskapet, eller senere har ervervet ved arv eller gave. Dette er relevant ved skifte av felleseie mellom ektefeller, enten ved skilsmisse eller død. 

Om skjevdeling av midler