Hva regnes som godkjent yrkessykdom og hvordan sikrer du dine rettigheter?
Har arbeidet ditt over tid påført deg helseplager eller kronisk sykdom? Da kan du ha rett på erstatning for yrkessykdom – en sykdom som oppstår gradvis som følge av skadelig påvirkning på arbeidsplassen.
Yrkessykdommer skiller seg fra yrkesskader ved at de utvikler seg over tid, mens yrkesskader oppstår plutselig ved en arbeidsulykke.
Denne artikkelen gir deg grundig innsikt i hva som regnes som godkjent yrkessykdom, og hvordan du kan sikre dine rettigheter til erstatning
Hva er en yrkessykdom?
En yrkessykdom er en sykdom som utvikler seg over tid på grunn av langvarig eksponering for skadelige forhold på arbeidsplassen, som kjemikalier, støv, støy eller andre skadelige påvirkninger.
I motsetning til yrkesskader, som oppstår plutselig ved en arbeidsulykke, er yrkessykdommer resultatet av langtidseksponering – ofte over flere år.
Hvem er særlig utsatt for yrkessykdommer?
Enkelte yrkesgrupper har betydelig høyere risiko for å utvikle yrkessykdommer:
- Industriarbeidere: Utsatt for kjemikalier og støy
- Frisører: Eksponert for kjemikalier i hårfarger og stylingprodukter
- Bakere: Kan utvikle melallergi og andre lungesykdommer
- Bønder: Utsatt for støv og kjemikalier fra landbruksprodukter
- Sveisere: Eksponert for metallrøyk og sveisegasser
- Rengjøringspersonell: Utsatt for sterke kjemikalier
- Billakkerere og platearbeidere: Eksponert for løsemidler og støv
Typiske yrkessykdommer som kan gi rett til erstatning
- Astma
- Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
- Kontakteksem
- Lungekreft
- Hørselsskader
- Løsemiddelskader
- Vibrasjonsskader
- Allergiske reaksjoner
Hvordan godkjennes en yrkessykdom?
For at en sykdom skal godkjennes som yrkessykdom av NAV, må følgende vilkår være oppfylt:
- Sykdommen må skyldes skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet
- Du må ha vært yrkesskadedekket under eksponeringen
- Sykdommen må være på den offisielle listen over yrkessykdommer (listesykdommer)
- Sykdomsbildet må være karakteristisk for den aktuelle påvirkningen
- Det må være årsakssammenheng mellom eksponeringen og sykdommen
Listesykdommer – hva omfattes?
Forskrift om yrkessykdommer definerer hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Disse omtales som «listesykdommer» og inkluderer:
- Sykdommer fra kjemisk påvirkning og forgiftning
- Allergiske hud- og lungesykdommer
- Strålingsskader
- Nedsatt hørsel fra støy
- Lungesykdommer fra finfordelte stoffer
- Vibrasjonsskader i armer og hender
- Sykdommer fra endringer i barometertrykk (dykkere, flygere)
- Smittesykdommer fra arbeid med smittestoff (helsepersonell, laboratoriearbeidere)
- Sykdommer etter yrkesrelatert vaksinasjon
Forskjellen mellom NAVs vurdering og forsikringsselskapets vurdering
Det er viktig å forstå at NAV og forsikringsselskaper vurderer yrkessykdommer ulikt:
NAVs vurdering (fordelingsprinsippet)
NAV vurderer arbeidspåvirkningens prosentvise medvirkning etter den såkalte hovedårsakslæren. Hvis 50% av årsaken til sykdommen skyldes skadelig påvirkning i arbeid, mens 50% skyldes andre forhold (f.eks. røyking), vil 50% godkjennes som yrkessykdom.
Forsikringsselskapets vurdering (nødvendig betingelse)
Forsikringsselskaper spør om påvirkningen i arbeid var en nødvendig betingelse for at sykdommen oppsto. Hvis arbeidspåvirkningen var nødvendig for at sykdommen skulle oppstå, kan hele sykdommen godkjennes som yrkessykdom – selv om andre faktorer også har bidratt.
Hva kan du få i erstatning ved godkjent yrkessykdom?
Fra folketrygden (NAV):
- Dekning av egenandeler under egenandelstaket
- Gunstigere beregning av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
- Menerstatning ved varig medisinsk invaliditet på minst 15%
Fra yrkesskadeforsikringen:
- Dekning av påført og fremtidig inntektstap
- Dekning av påførte og fremtidige merutgifter
- Erstatning for lidt, tapt evne til hjemmearbeid
- Menerstatning
Menerstatning ved yrkessykdom
Menerstatning er en kompensasjon for tapt livsutfoldelse og redusert livskvalitet. For å kvalifisere til menerstatning må:
- Sykdommen medføre varig medisinsk invaliditet på minst 15%
- Invaliditeten fastsettes etter Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell
- Vurderingen gjøres uavhengig av hvordan sykdommen påvirker arbeidsevnen
Når bør du søke juridisk bistand?
Yrkessykdomssaker er komplekse av flere grunner:
- De krever dokumentasjon av hendelser langt tilbake i tid
- De involverer kompliserte medisinske og juridiske vurderinger
- Det kan være vanskelig å identifisere riktig forsikringsselskap
- Saker med flere årsaker kan være spesielt utfordrende
Vi anbefaler derfor at du kontakter en spesialisert advokat så tidlig som mulig i prosessen.
Eksempel: 1,5 millioner kroner i erstatning etter kvikksølvskade
Gerd-Irene Lyse ble ufør bare 49 år gammel. Tannlegeassistenten ble syk fordi hun daglig pustet inn farlig kvikksølvdamp på jobben etter å ha varmet opp kobberamalgam over åpen flamme.
Etter 15 års kamp fikk Gerd-Irene 1,5 millioner kroner i erstatning i tillegg til saksomkostningene
etter at partene inngikk forlik før ankesaken i Gulating lagmannsrett.
– Slike saker reiser vanskelige årsaksvurderinger. Slik sett er Lyses sak illustrerende; eksperter er uenige, og det er behov for omfattende utredning. Ofte står striden om plagene skyldes yrkespåvirkningen eller andre forhold. Det er gjerne også uklart hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig i saker om yrkessykdom og utredningen kan ta svært lang tid, sier advokat Anders Hauge i Advokatfirmaet Ness Lundin.
Har du fått avslag fra forsikringsselskapet?
Mange opplever dessverre å få avslag på saken sin, selv om de har krav på erstatning. Får du avslag bør du så snart som mulig kontakte en advokat med spisskompetanse.