Invaliditetstabellen ved menerstatning – slik fungerer den

Invaliditetstabellen er et sentralt verktøy for å fastsette størrelsen på menerstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer. Her forklarer vi hva tabellen inneholder, hvordan den brukes og gir noen eksempler.

Hva er invaliditetstabellen?

Invaliditetstabellen er en liste over en rekke skadefølger, med tilhørende medisinsk invaliditetsgrad i prosent. Tabellen finnes i forskrift om menerstatning ved yrkesskade og avgjør størrelsen på menerstatningen

Formålet med tabellen er å standardisere erstatningsutmålingen, slik at like skader gir lik invaliditet og dermed lik erstatning. Tabellen sikrer forutsigbarhet og likebehandling.

Hvordan fastsettes invaliditetsgraden?

Invaliditetsgraden fastsettes av spesialister med medisinsk kompetanse på det aktuelle området. En spesialist i ortopedi vil for eksempel vurdere bruddskader, mens en psykiater vil vurdere psykiske lidelser.

Spesialisten tar utgangspunkt i invaliditetstabellens beskrivelse av skaden/sykdommen og angitte invaliditetsintervall. Innenfor intervallet fastsettes invaliditetsgraden basert på en konkret vurdering av skadelidtes medisinske funn.

Eksempler fra tabellen

Invaliditetstabellen inneholder alt fra små fingerskader til omfattende lammelser. Noen eksempler:

Tap av hele tommelfinger: 25%
Tap av syn på ett øye: 20-25%
Moderate ryggsmerter: 10-19%
Posttraumatisk stresslidelse: 0-34%
Leggamputasjon med god protesefunksjon: 15-24%
Leggamputasjon med dårlig protesefunksjon: 25-34 %

Dette er bare eksempler; det finnes grader av alvorlighet ved alle skader og invaliditetsgraden må uansett fastsettes av medisinsk personell/medisinske spesialister. Ved skader som ikke er direkte beskrevet, må spesialisten bruke skjønn og sammenligne med lignende skader i tabellen.

Kombinasjon av flere skader

Dersom skadelidte har flere skader etter samme ulykke, eller flere yrkessykdommer, fastsettes invaliditeten ut fra en samlet vurdering. Man legger altså ikke bare sammen prosentene.
En arbeider som mister synet på ett øye (20%) og en lillefinger (7%), vil for eksempel ikke automatisk få 27% samlet invaliditet. Normalt benyttes den såkalte reduksjonsmodellen. Den samlede invaliditeten vurderes skjønnsmessig av spesialist.

Betydningen av invaliditetsgrad

Fastsatt invaliditetsgrad har direkte betydning for erstatningssummen. Jo høyere prosent, jo høyere erstatning.

Loven angir 9 invaliditetsgrupper, hver med en tilhørende erstatning angitt som en prosentandel av folketrygdens grunnbeløp. Invaliditetsgraden avgjør hvilken gruppe man havner i:

5-24% invaliditet – 7% av grunnbeløpet
25-34% invaliditet – 12% av grunnbeløpet
85-100% invaliditet – 63% av grunnbeløpet
Over 100% invaliditet – 75% av grunnbeløpet

Grunnbeløpet i folketrygden er per 1. mai 2025 er 130 160 kroner. Men det skjer en reduksjon ut ifra alder. Beregningen er komplisert og vanskelig å regne ut selv.

Få hjelp fra advokat

Fastsettelse av invaliditetsgrad er en viktig og komplisert del av prosessen for å få menerstatning. God medisinsk dokumentasjon er avgjørende. Spesialistvalg og formulering av mandat kan være avgjørende.

En advokat med kompetanse på personskade kan bistå i hele prosessen, fra innhenting av spesialisterklæringer til klage dersom invaliditetsgraden settes for lavt.

Hos Advokatfirmaet Ness Lundin har vi lang erfaring og spesialkompetanse på dette feltet. Vi har oppnådd meget gode resultater for våre klienter.

Spørsmål og svar om menerstatning

Menerstatningens størrelse avhenger av din varige medisinske invaliditetsgrad. Jo høyere invaliditetsgrad, jo høyere erstatning. Invaliditetsgraden plasserer deg i en av 9 kategorier, hver med en fastsatt erstatning beregnet som en prosentandel av folketrygdens grunnbeløp. For eksempel gir 25-34% medisinsk invaliditet erstatning på 12% av grunnbeløpet årlig.

Ja, du kan ha rett på menerstatning både fra NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Reglene for utmåling er de samme, men erstatningen fra forsikringsselskapet kan bli høyere. Forsikringsselskapet kan også gi menerstatning selv om invaliditeten er under 15%, dersom det er tegnet en ekstra god forsikringsavtale.

Hvis du har flere skader eller sykdommer som følge av samme yrkesskade/yrkessykdom, vil spesialisten fastsette en samlet invaliditetsgrad. Prosentene for hver enkelt skade legges ikke bare sammen, men ses i sammenheng. To skader på 20% gir altså ikke nødvendigvis 40% samlet invaliditet.

Menerstatning fra NAV løper livet ut, men kan også tas ut som en engangssum. Forsikringsselskapet utbetaler erstatningen som et engangsbeløp. Erstatningen indeksreguleres årlig.

Nei, vilkåret for menerstatning er at skaden/sykdommen er varig, dvs. varer i minst 10 år. Hvis du blir frisk før det har gått 10 år, bortfaller retten til fremtidige utbetalinger.

Ja, både fysiske og psykiske skader kan gi grunnlag for menerstatning. En godkjent psykisk yrkessykdom, for eksempel posttraumatisk stressyndrom som følge av en traumatisk hendelse på jobb, kan gi rett til menerstatning dersom den medfører varig og betydelig funksjonsnedsettelse.

Du kan tidligst søke om menerstatning ett år etter skadetidspunktet. Senskader, som lungekreft etter asbesteksponering, kan gi rett til menerstatning selv mange år etter eksponeringen. Foreldelsesfristene for krav mot forsikringsselskaper er som hovedregel 3 år.

Ja, en advokat med kompetanse på yrkesskade og yrkessykdom kan være til stor hjelp. Advokaten kan bistå med alt fra søknad og dokumentasjon til klage på vedtak og forhandling om høyere erstatning. Forsikringsselskapene dekker vanligvis rimelige og nødvendige advokatutgifter i slike saker.

Trenger du hjelp med en yrkesskade eller yrkessykdom? Kontakt oss i Advokatfirmaet Ness Lundin for en gratis og uforpliktende vurdering. Vi er Norges fremste firma på yrkesskadeerstatning, med over 30 års erfaring. Våre advokater kan hjelpe deg gjennom hele prosessen og sikre at du får den erstatningen du har krav på.