Standardisert barneerstatning: Rettigheter når barn får varig personskade
Når barn blir utsatt for personskade kan det ha livslange konsekvenser. Da har barnet rett til standardisert barneerstatning som skal sikre økonomisk trygghet for fremtiden.
Å oppleve at barnet ditt blir skadet er en av de tyngste belastningene foreldre kan møte. Utover den umiddelbare bekymringen for barnets helse, kommer spørsmål om hvordan dette vil påvirke barnets fremtid.
I denne artikkelen forklarer vi reglene om standardisert barneerstatning og hvordan Advokatfirmaet Ness Lundin kan hjelpe dere med å sikre barnets rettigheter.
Hva er standardisert barneerstatning?
Standardisert barneerstatning er en kompensasjonsordning for barn som får en varig personskade. Siden barn ikke har en etablert inntekt, ville det vært vanskelig å beregne fremtidig tap individuelt. Reglene skal sikre at alle barn får lik erstatning for samme type skade, uavhengig av bakgrunn, kjønn eller sosiale forhold.
Fra 1. mars 2018 fikk vi en ny lov om standardisert inntektstapserstatning til barn. Denne loven innebar en betydelig forbedring for skadelidte barn og gjelder for barn som blir påført skade etter denne datoen.
Hvem kan få barneerstatning?
Alle barn under 19 år på skadetidspunktet som får en varig personskade kan ha rett til standardisert barneerstatning. Dette gjelder uansett hvordan skaden har oppstått – det kan være etter en ulykke, trafikkulykke, pasientskade eller voldshendelse.
Hva dekker den standardiserte barneerstatningen?
Den standardiserte barneerstatningen består nå av tre separate erstatningsposter:
- Ménerstatning – erstatning for varig medisinsk invaliditet og tap av livsutfoldelse
- Inntektstapserstatning – kompensasjon for fremtidig tap av inntektsevne
- Erstatning for tapt evne til arbeid i hjemmet
I tillegg kommer erstatning for alle økonomiske tap som ikke dekkes av offentlige støtteordninger, som medisinske utgifter, ekstra transportkostnader, boligtilpasninger og eventuelle pleiekostnader.
Hvordan beregnes barneerstatningen?
Ménerstatning
Ménerstatning beregnes på samme måte for barn som for voksne. Utmålingen baseres på den varige medisinske invaliditeten (VMI) som fastsettes av spesialistlege, og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G).
Den medisinske invaliditeten må være minst 15% for at det skal gis ménerstatning. Utmålingen følger invaliditetstabellen fastsatt av Helse- og sosialdepartementet.
Inntektstapserstatning
Inntektstapserstatningen deles i to faser:
.
- Inntektstap frem til fylte 21 år Dette skal kompensere for tapt mulighet til å ha deltidsjobb og sommerjobb under oppveksten. Beløpet fastsettes ut fra barnets alder på skadetidspunktet og medisinsk invaliditetsgrad.
- Inntektstap fra fylte 21 år Dette utgjør hoveddelen av erstatningen og utmåles med utgangspunkt i 50,8 G (over 5,8 millioner kroner med dagens G-verdi) ved 100% arbeidsuførhet. Beløpet reduseres forholdsmessig ved lavere uføregrad.
Erstatning for tapt evne til arbeid i hjemmet
I tillegg til erstatning for det økonomiske inntektstapet utbetales erstatning for tapt evne til arbeid i hjemmet. Dette utgjør enten 4 G eller 8 G, avhengig av funksjonsbegrensningene skaden har medført.
Forskjellene mellom gamle og nye regler
Den nye loven fra 2018 representerte et betydelig løft for barneerstatningen:
- Tidligere: Ménerstatning og inntektstap var slått sammen til en samlet erstatning med utgangspunkt i 40 G.
- Nå: Erstatningspostene er atskilt, og den totale erstatningen for barn med varig inntektstap er vesentlig høyere.
Eksempel: Et barn med 60% medisinsk invaliditet og 100% arbeidsuførhet ville etter gamle regler fått ca. 2,4 millioner kroner (med dagens G). Etter nye regler vil samme barn kunne få over 7 millioner kroner totalt.
Barn som får en høy medisinsk invaliditet, men uten at det påvirker arbeidsevnen, vil imidlertid kunne få lavere erstatning enn etter den gamle ordningen.
Viktige frister og prosedyrer
- Melding om skade: Skaden må meldes så snart som mulig til forsikringsselskap eller Norsk pasientskadeerstatning.
- Medisinske vurderinger: Invaliditetsgraden fastsettes først når skaden har stabilisert seg, ofte 2-3 år etter skaden. Det er viktig å bruke en dyktig spesialistlege med erfaring innen det aktuelle skadeområdet.
- Tidlig oppgjør: For mindre skader (10-25% medisinsk invaliditet) kan erstatning kreves før fylte 21 år. Kravet må fremmes det året barnet fyller 16 år og senest fem år etter skaden.
- Dokumentasjon: Grundig dokumentasjon av skadeforløp, medisinske forhold og konsekvenser for barnets hverdag er avgjørende.
Hvorfor er advokatbistand viktig?
Reglene om barneerstatning er kompliserte, og riktig erstatning kan ha stor betydning for barnets livskvalitet og muligheter i fremtiden. Vi i Advokatfirmaet Ness Lundin har lang erfaring med slike saker og kan bistå med:
- Vurdering av om barnet har krav på erstatning
- Sikring av riktig medisinsk dokumentasjon
- Beregning av korrekt erstatningsbeløp
- Forhandlinger med forsikringsselskap eller Norsk pasientskadeerstatning
- Juridisk bistand ved eventuell rettssak
Vi ser dessverre ofte at forsikringsselskaper tilbyr lavere erstatning enn det barn har krav på. Med vår erfaring fra erstatningsrett oppnår vi i gjennomsnitt en betydelig økning i utbetalingene til våre klienter.
Eksempler på saker
Eksempel på vårt arbeid
Forsikringsselskap snudde etter mediepress
En 15-årig jente ble nektet ménerstatning etter nesten fatal alpinulykke på skoletur. Forsikringsselskapene mente hun tok bevisst risiko. Men etter press fra oss og media snudde selskapene. Denne saken ble et viktig signal om barns erstatningsvern.
Les hele saken
Få en ærlig og uforpliktende vurdering av saken din
Ness Lundin har 30 års erfaring og er Norges ledende advokatfirma innen erstatningsrett.
Vi forstår at en skade på barnet ditt kan snu livet ditt på hodet. Da er det viktig å ha noen på din side som kan lovverket og vet hvordan man håndterer forsikringsselskaper og NAV.
