Utenlandske sjåfører som skader seg i trafikkulykker i Norge har rett til norsk erstatning!

Prinsipiell avgjørelse

Frostating lagmannsrett avsa fredag 30.06.2023 en svært viktig og prinsipiell dom. Dommen angår lovvalg i trafikkskadesaker der utenlandske sjåfører skader seg på norske veier. Den løser hittil uløste spørsmål om hvilket lands rett som skal anvendes i slike situasjoner.

Dommen innebærer at utenlandske sjåfører sikres det samme, gode erstatningsrettslige vernet som de norske sjåfører har. Dommen kan potensielt få store ringvirkninger idet enhver sjåfør som ferdes på norske veier – for eksempel  utenlandske vogntogsjåfører – har rett til å få erstatning utmålt etter den norske bilansvarsloven dersom vedkommende skader seg på norske veier.

Hele dommen kan leses her.

Sakens bakgrunn

6. mai 2019 ble en sjåfør alvorlig skadet da kranbilen han kjørte veltet utfor veien. Sjåføren var dansk statsborger og bosatt i Danmark. Skaden skjedde imidlertid i Norge mens sjåføren  var på oppdrag her for sin danske arbeidsgiver.

Etter dansk rett, var ikke sjåføren sikret trafikkskadeerstatning. I motsetning til i Norge, er det nemlig etter den danske Færdselsloven unntak for skader som rammer sjåføren selv. Etter den norske bilansvarsloven må imidlertid den obligatoriske ansvarsforsikringen også omfatte skader på føreren av bilen, jf. § 4. For sjåføren var det dermed avgjørende for hans rettslig posisjon om saken ble vurdert etter norsk rett.

Den danske yrkesskadeforsikringen ga ikke sjåføren full erstatning

I og med at ulykken inntraff mens sjåføren var i arbeid for sin danske arbeidsgiver, hadde han rett til dansk yrkesskadeerstatning. Den standardiserte erstatningen fra den danske yrkesskadeerstatningsordningen dekket imidlertid ikke sjåførens faktiske tap (foreløpige beregninger tilsier en underkompensasjon på i størrelsesorden ca NOK 1 000 000). Sjåføren fremsatte derfor krav om utbetaling under bilforsikringen beregnet etter norsk rett. Etter norsk bilansvarslov har sjåfører krav på erstatning for sitt fulle tap dersom ulykker inntreffer.

Jussen – lovvalgsreglene

Ved lovvalgsspørsmål, har man tidligere først og fremst sett hen til hvilket land det aktuelle rettsforholdet har nærmest tilknytning til, den såkalte Irma Mignon-formelen som er utledet av en Høyesterettsdom fra starten av 1900-tallet.

I den senere tid har det imidlertid skjedd en utvikling og i senere dommer har høyesterett gitt uttrykk for at lovvalg skal basere seg på den «den moderne metode». Det innebærer at retten først må finne ut av hvilket rettsområde saken hører til (kvalifikasjon), for deretter å finne konfliktregelen som utpeker tilknytningsfaktoren(e) som igjen bestemmer lovvalget. Dersom det finnes en «fastere regel» for lovvalget, skal denne – og ikke tilknytningsfaktorene til saken – avgjøre lovvalget.

Den danske sjåføren anførte at både forsikringslovvalgsloven og EU-retten gir slike «fastere regler» og tilsier at saken måtte vurderes etter norsk rett. Dermed kom ikke «Irma Mignon»-formelen til anvendelse og det var dermed etter hans oppfatning ikke avgjørende at saken for øvrig hadde sterk tilknytning til Danmark.

Hovedspørsmålet i saken, var om forsikringslovalgslovens § 6 skulle gis anvendelse. I bestemmelsen heter det:

Ǥ 6.Lovpliktig forsikring

For lovpliktige forsikringer skal alle ufravikelige regler i det landet som pålegger forsikringsplikten, anvendes.»

I forarbeidene til forsikringslovvalgsloven § 6, Ot.prp.nr. 72 (1991-92), angis at:

«§ 6 gjelder lovpliktig forsikring. I norsk rett finner vi flere eksempler på at loven pålegger forsikringsplikt. Eksempler på dette er bilansvarslova 3 februar 1961 kap IV, yrkesskadeforsikringsloven 16 juni 1989 nr 65 og sjøloven 20 juli 1893 nr 1 § 273. Også andre land har lovbestemmelser som pålegger forsikringsplikt.

Når det foreligger lovpliktig forsikring, følger det av § 6 at alle ufravikelige regler i det lands lov som pålegger forsikringsplikt, skal anvendes. […]»

Lagmannsrettens flertall la til grunn at et av lovens formål var vernehensyn og at forsikringslovvalgsloven dermed måtte gis anvendelse. Flertallet uttalte:

Flertallet er enig med tingretten i at også hensynet til forutberegnelighet og likebehandling taler for å tolke § 6 slik at den løser lovvalgsspørsmålet i saken. Bestemmelsen innebærer i praksis at bilansvarslova § 4 vil komme til anvendelse på all skade som «motorvogn gjer» på norsk territorium, uavhengig av de involvertes eventuelle tilknytning til andre land. Noe annet ville innebære en uheldig forskjellsbehandling av førere av motorvogner som blir utsatt for ulykker i Norge, og det kunne også innebære at fører og passasjerer i samme bil ble behandlet ulikt. Den norske bilansvarsloven bygger på et formål om å beskytte alle skadelidte mot de farene som motorvognferdsel medfører, og forsikringslovvalgsloven § 6 støtter opp om dette formålet.

Mindretallet var usikker på hvordan § 6 skulle forstås og mente at det ved lovvalgsvurderingen var naturlig å se hen til EUs lovvalgsregler, herunder Romaforordningene. Mindretallet tok imidlertid ikke stilling til hva løsningen i så fall måtte bli.

Dommen ble prosedert av advokat Anders Hauge.

Dommen er ikke rettskraftig og signalene tilsier at motparten vil forsøke anke til Høyesterett.