Private forsikringer = mindre i erstatning fra skadevolder?

Erstatning etter en personskade skal kompensere for det økonomisk tapet som er en følge av skaden, ut over det som skadelidte får gjennom offentlige velferdsytelser i NAV og andre pensjonsytelser. For private forsikringsytelser som utbetales etter en skade, som for eksempel private finansierte livsforsikringer eller kollektive gruppelivsforsikringer, «kan» det gjøres fradrag i erstatningen. Det skal ikke være et krone-for-krone-fradrag, men en skjønnsmessig reduksjon.

Det har vært kritisert at skadevolder skal kunne redusere sitt ansvar og dermed «tjene» på at skadelidt har private forsikringer. Fra 2003 har de største norske forsikringsselskapene ikke brukt lovens mulighet for å gjøre et slikt fradrag. Skadelidte får utbetalt erstatningen uavkortet i tillegg til sine private forsikringer, uansett størrelsen på disse forsikringsytelsene. I pasientskadesakene har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda holdt på sin praksis med å gjøre fradrag.

Ved utbetaling av forsikringer som overstiger rundt kr 900 000 til 1 million, har NPE gjort fradrag med omtrent 20 % av forsikringssummen. Lovgiver har forutsatt at det må være en betydelig overkompensasjon for at det skal være grunnlag for å gjøre fradrag. For mer alminnelige forsikringer, skal disse beholdes av skadelidte uten avkortning i erstatningen. 17. januar gikk saken for Høyesterett, og de skulle da ta stilling til om denne praksisen er i samsvar med lovgivers forutsetninger for når det kan gjøres fradrag for utbetalte forsikringer.

Saken dreier seg om etterlatte etter en kvinne som døde som følge av forsinket diagnostikk av kreft i 2014. Hun etterlot seg ektefelle og to små barn, som fikk utbetalt livsforsikringer fra en kollektiv forsikringsavtale med totalt ca kr 1,6 mill.

Spørsmålet som Høyesterett skal ta stilling til, er om en forsikringsutbetaling i dette nivået innebærer en så vesentlig overkompensasjon at skadevolder gis adgang til å redusere erstatningen for det økonomiske tapet.

I lagmannsretten fikk skadelidt medhold i at Staten ikke kunne gjøre fradrag i sitt erstatningsansvar. Det er vist til at det må tas hensyn til om at det er flere personer som får utbetalt forsikringer. I dette tilfellet ble det utbetalt forsikring til hver av de tre etterlatte med henholdsvis kr 200 000 til hver av barna og kr 1,2 mill til ektefellen. Etter lagmannsrettens syn har NPEs praksis med å gjøre fradrag der det er utbetalt forsikringer med rundt kr 1 mill, ikke fulgt samfunnsutviklingen. Ved sammenligning av tidligere praksis fra Høyesterett, må nivåene på erstatningssummene oppjusteres med folketrygdens grunnbeløp (G), for å gi et realistisk sammenligningsgrunnlag som tar høyde for utvikling i lønns- og levestandard.

Høyesterett skal også ta stiling til om fradragene skal vurderes individuelt for hver av de skadelidte, eller om det skal vurderes samlet for alle de etterlatte. Lagmannsretten tok ikke stilling til dette, da de fant at det uansett ikke var grunnlag for å gjøre fradrag i denne saken.

Høyesterett må ta stilling til om Statens praksis, hvor det gjøres skjønnsmessig fradrag også i tilfeller der det er utbetalt helt alminnelige livsforsikringer, er riktig rettsanvendelse. Domstolens oppgave er å gi føringer for forvaltningens praksis, og kontrollere om praksisen er i samsvar med lovgivers forutsetninger for rettsanvendelsen og skjønnsutøvelsen.

Saken skal prosederes av advokat Therese Lohne Boehlke i Advokatfirmaet Ness Lundin.

Oppdatering pr 10. februar 2023

Høyesterett avga dom 9. februar 2023.

Skadevolder har ikke adgang til å gjøre fradrag i erstatningen selv om det er utbetalt private forsikringsytelser, med mindre disse er vesentlig høyere enn det som er en «normal» forsikring. Høyesterett har gjennom denne dommen fastslått at Statens praksis ikke har vært i samsvar med lovforarbeidene forutsetninger om hvordan «kan-fradraget» i lov om skadeserstatning skal praktiseres.

Dommen vil føre til at flere får utbetalt full erstatning og forsikringsytelser, uten at det gjøres fradrag i erstatningen.

Les hele dommen på lovdata.no.

Ta kontakt for en gratis samtale om din sak i dag. Vi vil alltid svare deg ærlig på om du har en god eller dårlig sak.

Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.