Omvendt voldsalarm - ny dom i Høyesterett

For å styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt, ble det 8 april 2024 gjort en lovendring som gir politiet adgang til å pålegge elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, ved brudd på besøksforbud. Formålet med endringen var sikre en mer effektiv håndheving av besøksforbud og legge mer av byrden over på den som utøver vold og trusler.

08.10.2024

Spørsmålet som var aktuelt, var om politiet kunne ilegge omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud før loven trådte i kraft. Høyesterett vurderte at dette var i strid med Grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lover.

Dette betyr at elektronisk kontroll ikke kan brukes dersom det er mistanke om brudd på besøksforbudet som har skjedd for lovendringen trådte i kraft. Det er vist til at en avgjørelse om elektronisk kontroll er inngripende for den som rammes, og det skal da sterke samfunnshensyn til, for å gi en lov tilbakevirkende kraft.

Selv om formålet er å beskyttelse av personer som risikerer å bli utsatt for vold, mente Høyesterett at disse hensynene ikke var tilstrekkelige til å tilsidesette Grunnlovens vern mot tilbakevirkning, for å gi loven en noe tidligere effekt.

Politibil voldsalarm - illustrasjonsfoto

Høyesterett tok også stilling til om fornærmede har ankerett, dersom tingretten kommer til at vilkårene for å ilegge omvendt voldsalarm ikke er oppfylt. Her vurderte man at det kun er politiet (påtalemyndigheten) som har rett til å anke i slike saker.

Dette er et bevisst valg fra lovgiver, at det kun er politiet som har myndighet til å ta disse sakene inn for retten, og som dermed også må ta stilling til om saken skal prøves på nytt i ankedomstol. Dette begrunnes blant annet med at tvangsmidler skal håndheves av staten, representert ved politiet og påtalemyndigheten.

Advokat Therese Lohne Boehlke var bistandsadvokat for fornærmede i saken.

Hele dommen kan leses på lovddata.no.

Relaterte saker