I de senere år har det blitt økt fokus omkring mobbing i skolen. Det har i samme periode skjedd en utvikling innenfor erstatningsretten på området, idet det er kommet flere dommer som gir mobbeofferet krav på erstatning for det tapet mobbingen har medført. Høyesterett behandlet en slik sak i 2012, se Rt 2012 s 146, og denne har trukket opp linjene for når det er grunnlag for krav om erstatning i slike saker.
Saken gjaldt krav om erstatning mot en kommune for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987 til 1993. Eleven ble over flere år isolert og ertet, uten å ha mulighet til å ta igjen. Plagingen hadde en karakter, en hyppighet og en varighet som måtte karakteriseres som mobbing. Høyesterett kom til at oppfølgingen fra skolen var utilstrekkelig. Høyesterett konkluderte med at det var utvist uaktsomhet ved at skolen ikke på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen og satte inn tiltak mot de som mobbet. På grunnlag av læren om ansvar for kumulative feil kom Høyesterett til at de krav som med rimelighet måtte kunne stilles til skolen var tilsidesatt, og at det var grunnlag for å tilkjenne erstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 2-1. Læren om kumulative feil innebærer at det statueres ansvar der det er begått flere feil eller forsømmelser som ikke hver for seg er tilstrekkelig til å betinge ansvar, men hvor hele forholdet sett i sammenheng må anses erstatningsbetingende. I dommen ble Kristiansand kommune dømmes til å betale erstatning til mobbeofferet med til sammen kroner 926 925.
