Kapitaliseringsrenten - lovendring i sikte

I Aftenpostens leder 15.12.2020 tas til orde for at erstatningssystemet må endres slik at trafikkofre – og andre – sikres en rettferdig erstatning. Politikerne henger seg på.

Det er selvsagt bra at medias søkelys ser ut til å gi en endring av kapitaliseringsrenten. Samtidig er det et tankekors at politikerne først ser ut til å bry seg når media banker på døren.

Da advokatfirmaet Ness Lundin prosederte dette spørsmålet for Høyesterett i 2014 fikk politikerne klar oppfordring til endring av systemet; i premiss 121 uttalte Høyesterett:

“Både de avgrensningsspørsmålene som oppstår, og de rimelighetsvurderingene som man må ta standpunkt til, tilsier etter mitt syn at det må bli opp til lovgiver å ta stilling til om det bør gjelde en egen kapitaliseringsrente for midler som fylkesmannen forvalter i henhold til vergemålsloven.“

Ut fra signalene i dagens Aftenposten tyder alt på at politikerne hører mer på media enn Høyesterett…

Det er ellers overraskende at politikerne nå synes å være «sjokkert». Politikerne i justiskomiteen har vært kjent med denne problemstillingen i mange år. Assisterende generalsekretær Per Oretorp i Personskadeforbundet har tatt opp kapitaliseringsrenten ved personskade i den årlige åpne høringen i komiteen i flere ganger. Han skrev også til Justis- og Politidepartementet den  30 . mai 2012 og til Siv Jensens statssekretær Jon Gunnar Pedersen i Finansdepartementet den 28.mai 2015 . Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Viken) skrev brev til Justis- og beredskapsdepartementet ved statssekretær Sveinung Rotevatn  den 22.mars 2018 hvor det ble vist til Personskadeforbundets initiativ.  Første gang forbundet, den gang Landsforeningen for trafikkskadde, LTN, tilskrev departementene om problemstillingen var i 1990. Dette viser at politikerne har blitt gitt en rekke muligheter til å bøte på den systematiske underkompensasjonen og urett som dagens kapitaliseringsrente innebærer.

Les mer om problematikken i vår artikkel, her.