Hva er en yrkesskade
Når du blir skadd i en arbeidsulykke, kalles det yrkesskade. Alle arbeidstakere i Norge er beskyttet av regler om obligatorisk yrkesskadeforsikring, som arbeidsgiver skal betale. En arbeidsulykke kan få alvorlige konsekvenser både for helsen og for din økonomi. Det er viktig at arbeidsulykken blir registrert og meldt videre til Nav og forsikringsselskap. Det kan også være fornuftig å kontakte en advokat tidlig i prosessen.
Hovedregelen er at skader som oppstår i en ulykke i arbeidssituasjonen, er å regne som yrkesskader. Det er likevel en del unntak, for eksempel for belastningslidelser som utvikler seg over tid. Enkelte belastningslidelser/sykdommer som utvikler seg over tid, kan imidlertid gi rett til erstatning og trygd etter reglene om yrkessykdom.
Noen eksempler på yrkesskade er:
● fallulykke og fallskader
● feil ved sikkerhetsutstyr
● eksplosjonsskade
● klemskader og amputasjoner
● visse løfteskader
● ankelskade
● støtskade
● forstuvninger
● ryggskade
● skader i Forsvaret
● strømskade
● trafikkulykke
● psykiske plager
● vold og ran
Yrkesskade er når du blir plutselig skadd i en arbeidsulykke. Ofte er skaden forårsaket av et spesielt arbeidsmiljø, for eksempel røyk- eller støvfylte miljøer, stadig påvirkning fra visse stoffer, for eksempel kjemiske stoffer, eller spesielle arbeidsrutiner. Med fellesbegrepet yrkesskade menes både skade ved ulykkeshendelse i arbeid og yrkessykdom.
I rettslig sammenheng er ulykke og sykdom likestilt. Yrkesskadebegrepet omfatter både skader etter ulykker og sykdommer. Begrepet yrkesskade er definert i folketrygdloven. Hva som er å anse som dekningsmessig yrkessykdom, følger av forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. De sykdommene som omfattes kalles «listesykdommer» og er tatt inn i forskriftslisten fordi de kan skyldes skadelig påvirkning / eksponering i yrkessammenheng. Unntatt er imidlertid blant annet belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskler og skjelett, samt psykiske sykdommer.
ER SKADEN MIN RELATERT TIL ARBEID?
Hvis du er usikker på om du har en yrkesskade, bør du kontakte lege for en medisinsk undersøkelse og vurdering. Det er viktig å ha med seg informasjon om din yrkeshistorikk. Hvis din fastlege ikke umiddelbart kan avgjøre om du har en yrkesskade, bør du i samråd med fastlegen kontakte en spesialist på yrkesskader eller en spesialist innen det medisinske feltet for din skade.
Uansett må du kontakte trygdekontoret og søke om yrkesskadegodkjennelse. Trygdekontoret vil utrede saken og normalt la en trygdelege foreta en vurdering. Det kan også være at Nav sender deg til en spesialist, for eksempel ved en arbeidsmedisinsk avdeling på sykehus.
Godkjennes skaden din som yrkesskade av Nav, er det et godt grunnlag også for å fremme erstatningskrav under yrkesskadeforsikringen. Før dette forutsettes at din arbeidsgiver, og gjerne hovedverneombudet eller lignende på din arbeidsplass, er varslet om din skade. Både du og arbeidsgiver har plikt til å melde en yrkesskade, både til trygdemyndighetene og det forsikringsselskap som er ansvarlig etter yrkesskadeforsikringsloven. Advokater spesialisert innen yrkesskadeerstatning kan hjelpe deg tidlig i prosessen.
RETTIGHETER VED YRKESSKADE
Man har særlige rettigheter ved yrkesskade, både fra Nav og forsikring. Du er med andre ord bedre stilt enn de som påføres tilsvarende skader utenom arbeidsulykker.
Det er viktig at yrkesskaden blir meldt til Nav så fort som mulig, for å sikre at du får ytelser etter folketrygdloven. Arbeidsgiver plikter å melde for deg. Dersom arbeidsgiver ikke melder, må du selv gjøre det. Nav har et eget skjema for yrkesskader og yrkessykdommer hvor du kan melde saken. Det gjelder en meldefrist på ett år. Dersom skaden ikke meldes eller meldes for sent, vil det kunne skape utfordringer. Hvis du oppdager at skaden din ikke er meldt til Nav som yrkesskade, må du umiddelbart kontakte Nav for å få den meldt.
Godkjenning av en skade som yrkesskade medfører utvidete ytelser fra folketrygden. En godkjent yrkesskade fra Nav etter folketrygdloven vil for det første gi deg rett til refusjon av behandlingsutgifter. Hvis du har betalt egenandel til Helfo, vil du få disse refundert av Nav. Hvis skaden medfører varig medisinsk invaliditet, får man utbetalt menerstatning fra trygden. I tillegg dekkes ekstrautgifter til behandling, medisiner, egenandeler og transport fullt ut, i motsetning til ved andre typer skader. Hvis sykdommen medfører redusert arbeidsevne, vil du ha rett til yrkesskadefordeler på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Forutsetningen er at arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 %.
Arbeidsgiver har også plikt til å tegne forsikring for yrkesskade, jf. lov om yrkesskadeforsikring. Forsikringen gjelder alle ansatte og skal betales av arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal alltid melde yrkesskade til forsikringsselskapet. Men hvis han ikke gjør det, må du gjøre det selv. Og hvis arbeidstaker ikke har tegnet forsikring som han skal, kan du likevel melde skaden til Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) og kreve erstatning derfra.
Yrkesskadeerstatning ytes uavhengig av skyld (dvs. erstatningsansvaret er objektivt). Det betyr at du har rett til erstatning selv om ingen hadde skyld i ulykken. Det avgjørende er om skaden regnes som en yrkesskade.
Det er viktig å vite at melding til Nav og melding til forsikringsselskapet er to ulike spor. Nav følger folketrygdloven mens forsikringsselskapet følger yrkesskadeforsikringsloven. Forsikringsselskapets vurderinger er ikke bindende for Nav, og motsatt. For eksempel kan Nav og forsikringsselskapet ha ulik oppfatning av hvor alvorlig skaden er, eller det kan også være at bare én av dem aksepterer at skaden skjedde i en arbeidsulykke. Hos Nav gjelder egne klagefrister. Dersom du er ansatt i kommunal sektor og dekket av Hovedtariffavtalen («HTA»), er det automatisk binding mellom Navs vurderinger og retten til erstatning etter Hovedtariffavtalens yrkesskadeforsikringsregler.
Behandling av yrkesskadesaker, vurdering av rettigheter m.m. kan være komplekst, og det kan være viktig å søke hjelp fra en advokat med lang erfaring fra yrkesskade.
HVA HAR JEG KRAV PÅ I ERSTATNING?
Både ansvarsforholdet og erstatningsutmåling (beregning av erstatning) er nærmere regulert av yrkesskadeforskriften.
Ved yrkesskader er hovedregelen at hele ditt økonomiske tap skal bli erstattet. Det betyr at du skal stilles i samme økonomiske posisjon som om yrkesskaden ikke hadde skjedd.
Hvis du taper inntekter på grunn av yrkesskaden, skal forsikringsselskapet dekke differansen mellom den inntekt du ville hatt uten skaden og den inntekt (sykepenger/trygdeytelser/delvis lønn) du faktisk har med skaden.
Normalt vil utgifter til medisinsk hjelp og utstyr bli dekket av Nav. Du bør derfor spare på kvitteringer og sende disse til Nav/Helfo innen seks måneder for refusjon. Hvis yrkesskaden medfører ekstrautgifter utover hva Nav dekker, skal forsikringsselskapet dekke rimelige og nødvendige merutgifter.
Dersom skaden er betydelig og varig, vil du kunne ha krav på menerstatning.
Erstatningsberegningen foretas ut fra en konkret vurdering av hver enkelt skadelidts situasjon. Det skjer således en individuell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Erstatningsutmålingen er likevel delvis standardisert, jf. reglene i forskrift om standardisert utmåling av yrkesskader.
ERSTATNINGSREGLENE
Følgende grunnleggende vilkår for å kreve yrkesskadeerstatning må være oppfylt:
1. Det må foreligge ansvarsgrunnlag
I yrkesskadesaker finnes ansvarsgrunnlaget i yrkesskadeforsikringsloven. Det er forsikringsplikt for arbeidsgivere, slik at når avtalen er inngått, er det forsikringsselskapet som skal behandle erstatningskrav etter loven, og ikke arbeidsgiver.
For krav som ikke faller innunder loven, for eksempel krav utover maksimal erstatning, gjelder den alminnelige regel om uaktsomhet. Skadevolder må ha vært uaktsom for at han/hun skal bli erstatningsansvarlig for tapet etter skadene.
2. Årsakssammenheng
Det må foreligge årsakssammenheng – både faktisk og rettslig – mellom den skadegjørende handling (yrkesskaden eller yrkessykdommen) og de skader/økonomiske tap som skadelidte mener å ha. Tapet må dessuten være en påregnelig følge av den aktuelle skadevoldende handling.
Det må presiseres at det ofte er diskusjoner og uenighet i tilknytning til erstatningssaker, om den skadedes problemer med helsen er forårsaket av uhellet eller kan skyldes andre forhold, som f.eks. tidligere sykdommer eller skader. Her vil det som regel være nødvendig med vurderinger fra medisinsk sakkyndige. I yrkesskadeforsikringsloven presiseres det at man som hovedregel ser bort fra at skadelidte er særlig mottakelig for en skade eller sykdom. Det er kun hvis en slik «særlig mottakelighet» utgjør den helt overveiende årsak til skaden eller sykdommen at man ikke har rett til erstatning for yrkesskade.
3. Det må foreligge et økonomisk tap
Tapet kan være alt fra utgifter som skaden har medført, eksempelvis ødelagte klær, utgifter til behandling, hjelp i hjemmet, inntektstap o.l. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at økonomisk tap er lidt og må sannsynliggjøre hvert enkelt krav.
Det er viktig å sende inn krav vedrørende utgifter eller annet tap så snart som mulig. Dette av hensyn til forsikringsselskapets plikt til å betale renter (denne plikten inntrer 2 måneder etter at kravet er fremsatt).
Etter norsk rett har også skadelidte en plikt til å begrense tapet i den grad dette er rimelig. Dette betyr for eksempel at hvis du må kjøpe tjenester for å kompensere for et tap, kan du ikke uten videre kjøpe de dyreste tjenestene dersom billigere tjenester kan anses å gi tilstrekkelig dekning.
Når disse tre vilkårene er oppfylt, skal ansvar erkjennes. Det neste spørsmålet er hvilke tapsposter som erstattes og hvor høy erstatningen blir (utmålingen).
