Hva er arverett
Arveretten omhandler rettsforholdet mellom arvingene ved en persons er død. Rettsreglene for arveoppgjør finner man i arvelova av 1972 og skifteloven av 1930.
Før et dødsfall kan det være behov for rådgivning knyttet til utforming av testament, arvepakt og generelle avtaler med arvinger, for eksempel om forskudd på arv. Etter et dødsfall vil temaet være fordeling av arven, både verdiene og de enkelte eiendeler – selve dødsboskiftet.
Offentlig og privat skifte
De etterlatte kan velge om de vil gjøre arveoppgjøret privat eller om de vil gjennomføre oppgjøret som et offentlig skifte.
Ved privat skifte må en eller flere av arvingene påta seg personlig ansvar for avdødes gjeld. Arvingene gjør da opp boet mellom seg.
Ved offentlig skifte påtar ingen av arvingene seg ansvaret for avdødes gjeld utover sitt arvelodd. Skiftet forestås da av en bostyrer, som er en advokat retten utpeker i den enkelte sak. Ved offentlig skifte påløper kostnader til bostyrers arbeid, slik at det må settes av midler til dette på skiftet. Enhver arving har rett til å kreve offentlig skifte av dødsboet.
Her kan du lese mer om valg av privat eller offentlig skifte.
Fordeling av arv
Retten til arv kan følge av loven eller av et testament. For livsarvinger og ektefelle er det bestemmelser om hvor mye arven minimum skal utgjøre; såkalt minstearv og pliktdelsarv. I noen tilfeller kommer disse i konflikt med hverandre og ulike spørsmål kan oppstå.
Et testament kan utpeke de arvinger som ikke følger av loven. Loven stiller formkrav til hvordan et testament skal gjøres, og et testament er ikke gyldig hvis ikke man har fulgt disse reglene. Det er mulig å binde seg til å ikke endre et testament. Det må da gjøres i arvepakt, som har samme formkrav som et testament. Dersom det ikke foreligger noe (gyldig) testament, tar man utgangspunkt i arvelovens regler om fordeling.
Vanlige tvistespørsmål omkring testamenter er spørsmålet om et testament er gyldig, om avdøde har testamentert i strid med reglene om pliktdel og minstearv og/eller spørsmål om hvordan et testament skal tolkes.
Uskifte
Både før og etter et dødsfall kan spørsmålet om uskifte oppstå. Uskifte betyr at man ikke skifter den førstavdøde ektefellens bo, men at gjenlevende ektefelle som hovedregel fortsetter som før og disponerer hele formuen. Hele boet skiftes da ved lengstlevendes død.
Det kan være spørsmål om ektefellen har rett til å sitte i uskifte med sin avdøde ektefelles bo eller om ektefellen bør sitte i uskifte. Disse spørsmålene avhenger av om man har felleseie eller særeie, om man har særkullsbarn og hvordan ens konkrete økonomiske situasjon er. Det kan også være spørsmål om omfanget av uskifteboet og gjenlevende ektefelles adgang til å forbruke av formuen, herunder selge eiendom og gi gaver mens man sitter i uskifte.
For samboere gjelder en begrenset rett til å sitte i uskifte med enkelte eiendeler. Dette gjelder samboere som har, har hatt eller venter felles barn.
Her kan du lese mer om retten til å sitte i uskifte.
Skifteoppgjør
Ved selve skifteoppgjøret skal netto verdiene fordeles, dvs. at gjelden må dekkes inn først. Omfanget av boet må avklares. Har avdøde disponert over (gitt bort, solgt) betydelige verdier kort tid før sin død kan det oppstå spørsmål om det var en gave (livsdisposisjon) som fritt kan gis i levende live eller om det var en disposisjon med døden for øyet (dødsdisposisjon), dvs. at avdøde egentlig mente å fordele arv. I så fall krever disposisjonen testaments form.
Både verdier og eiendeler skal fordeles. Får en arving utlagt eiendeler til større verdi enn sin arvelodd på skiftet, må man løse ut de andre arvingene for differansen.
Familie- og arveretten innbefatter også noen felles spørsmål. I en del tilfeller skal det foretas et sammensatt skifte mellom gjenlevende ektefelle og øvrige arvinger. Dette er et skifte der man først deler formuen mellom ektefellene og deretter fordeler avdødes andel mellom arvingene (herunder ektefellen).
