Et løft for barneerstatningen
Loven har vært etterspurt i mange år, fordi den tidligere lovregelen ofte førte til en underkompensasjon for barn, sammenlignet med erstatning til voksne skadelidte. I den gamle reglen om utmåling av barneerstatning, var menerstatning og inntektstap slått sammen til en samlet erstatning, som tok utgangspunkt i en varig medisinsk invaliditet uten at man så på betydningen for ervervsevnen.
Lovgiver har nå skilt menerstatning og inntektstap som separate erstatningsposter, på samme måte som for voksne skadelidte.
Den standardiserte erstatningen for barn, slik den nå er vedtatt, regulerer varig inntektstap, herunder erstatning for tapt evne til arbeid i hjemmet.
Den nye regelen utvider anvendelsesområdet i alder, slik at alle barn som er under 19 år på det tidspunktet skaden viser seg (skadevirkningstidspunktet), får utmålt erstatning for inntektstap etter disse standardiserte reglene. Tidligere var det barn under 16 år som var omfattet.
For de som er 20 år og eldre, skal erstatning for inntektstap beregnes individuelt, som en differanse mellom sannsynlig inntekt med og uten skaden.
Den standardiserte erstatningsutmålingen forutsetter et varig ervervstap, og det er ifølge forarbeidene lagt til grunn at dette skal være utmåling for barns som mest sannsynlig får er et tap gjennom hele yrkeskarrieren. Barn som skades og får et inntektstap for en periode, vil ha rett til erstatning etter en individuell vurdering.
NÆRMERE OM UTMÅLINGEN AV BARNEERSTATNING
MENERSTATNING
Alle skadelidte, både barn og voksne, får nå beregnet menerstatning etter de samme utmålingsreglene. Du kan lese nærmere om utmåling av menerstatning på vår nettside med informasjon om denne erstatningsposten.
INNTEKTSTAP I UNGDOMSÅRENE, TIL FYLTE 21 ÅR
Utmålingen av inntektstapet deles i to faser. I første omgang utmåles det erstatning for inntektstap frem til fylte 21 år. Dette skal kompensere for mindre inntekter i ferier, deltidsarbeid ved siden av skolegang ol.
Denne delen av erstatningen er knyttet til medisinsk invaliditet og kan utbetales så snart invaliditeten er fastsatt. Selve erstatningsbeløpene er fastsatt i forskrift og vil variere med alder på skadetidspunktet og medisinsk invaliditet, dersom invaliditeten er lavere enn 40 %.
INNTEKTSTAP FRA SKADELIDTE FYLLER 21 ÅR
Hoveddelen av erstatningen for inntektstap utskytes til den skadelidte fyller 21 år. Hensikten med dette er at man med økende alder, vil få et bedre grunnlag for å vurdere hvor stor betydning skaden vil få for muligheten til å være i arbeid.
Erstatningen beregnes med utgangspunkt i en erstatning med 50,8 G ved full arbeidsuførhet, og reduseres forholdsmessig ved lavere arbeidsuførhet enn 100 %.
Blir erstatningen utmålt på et senere tidspunkt, dvs etter at skadelidte har fylt 22 år eller senere, økes utgangspunktet for utmålingen til 51,8 G.
Hovedreglene med utmåling av erstatning for fremtidig inntektstap med utgangspunkt i 50,8 G, forutsetter at skadelidte får utbetalt helt eller delvis uføretrygd fra NAV. Den standardiserte erstatningen gir en kompensasjon for tapet som overstiger uførepensjonen. For skadelidte som har nedsatt ervervsevne, men ikke har rett til uføretrygd etter folketrygdlovens regler, er det laget en særlig tabell i forskriften. Erstatningen etter denne tabellen bli forholdsmessig en del høyere, som følge av at tapet ikke blir delvis kompensert gjennom utbetalinger fra NAV.
Skadevolder kan oppfylle sin betalingsforpliktelse på et tidligere tidspunkt enn når skadelidte fyller 21 år, ved å utbetale erstatning basert på 100 % arbeidsuførhet. Dette skal også gjøres om det er åpenbart at skadelidte er full arbeidsufør. Ved tidligere utbetaling enn ved fylte 21 år, vil erstatningen justeres noe ned, fordi skadelidt får en økonomisk fordel ved å kunne disponere erstatningen før 21 år. Hvor stor denne neddiskonteringseffekten skal være, avhenger av alder på tidspunktet for utbetaling. Denne aldersjusteringen gjøres etter tabell som er fastsatt i forskrift.
For mindre skader, dvs med en medisinsk invaliditet på mellom 10-25 %, kan skadelidte kreve erstatningsoppgjør for et fremtidig inntektstap på et tidligere tidspunkt enn ved 21 år. Kravet må fremmes i løpet av det året skadelidte fyller 16 år og senest fem år etter skaden. Erstatningen utmåles da etter en tabell som er angitt i forskrift, der det medisinske invaliditeten og alder på oppgjørstidspunktet er avgjørende for erstatningen.
Det skal alltid utbetales erstatning for inntektstap frem til fylte 21 år, selv om skadevolder utbetaler erstatning på et tidligere tidspunkt eller dersom skadelidte kan kreve tidlig oppgjør.
TAPT EVNE TIL ARBEID I HJEMMET
I tillegg til erstatning for det økonomiske inntektstapet, skal det utbetales erstatning for tapt evne til arbeid i hjemmet. Det er to alternative størrelser på det standardiserte beløpet, enten 4 G eller 8 G, ut i fra den funksjonsnedsettelse skaden har medført. Det høyere beløpet er forbeholdt skadelidte som har en varig tapt evne til å utføre både tyngre og lettere arbeid i hjemmet.
SÆRLIGE UTMÅLINGSREGLER
For barn som har hatt høy inntekt i årene før skaden, kan utmålingen av inntektstapet både før og etter fylte 21 år, forhøyes til det som finnes rimelig. Vilkåret er at barnet må ha hatt inntekt som overstiger 5 G de siste to årene før skadevirkningstidspunktet.
For besøkende skadelidende, som ikke er medlem i folketrygden, kan erstatningen settes høyere elle reduseres, dersom utmålingen ellers vil føre til et åpenbart urimelig resultat.
SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE REGLER
Den tidligere standardiserte barneerstatningen tok utgangspunkt i 40 G for erstatning for medisinsk invaliditet og for inntektstap. Erstatningen ble redusert forholdsmessig ved lavere medisinsk invaliditet enn 100 %. Som det fremgår over, utmåles det nå egen erstatning for medisinsk invaliditet, og standardisert barneerstatning utmåles for inntektstap og tapt evne til arbeid i hjemmet. Forskjellen på utmåling etter gammel og nye regler, vil her bli illustrert med noen eksempler.