Etterlatte etter fyllekjørere får høyere erstatning
En Høyesterettsdom fra 2014 gir etterlatte etter alkoholpåvirkede sjåfører mindre reduksjon i erstatningen.
Tema – Avkortning av erstatning ved tap av forsørger
3. november 2007. En mann omkommer i en trafikkulykke i Sør-Aurdal kommune. Han er eneste person i bilen. Han etterlater seg en samboer og parets ufødte datter. Mannen brukte ikke bilbelte, og blodprøven tatt kort tid etter dødsulykken viste at han hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,66 promille.
Forsikringsselskapet argumenterte for 50 prosent avkortning (reduksjon) i erstatning ettersom mannen hadde kjørt i alkoholpåvirket tilstand, mens Ness Lundin ville ha 20 prosent.
Saken gikk helt til Høyesterett hvor Ness Lundin vant fullt ut med en avkortningsprosent på 20.
Utfordret etablert praksis
Ifølge bilansvarsloven § 4 har de etterlatte krav på erstatning for såkalt forsørgertap. Spørsmål som ble stilt i retten var: I hvilken grad skal avdødes uaktsomhet i trafikken gå utover hans etterlatte samboer og barn? Saken reiste spørsmål av prinsipiell karakter.
Et tema i retten var i hvilken grad de etterlatte av en alkoholpåvirket sjåfør skal identifiseres med sjåføren ved erstatningsvurderingen. Med betegnelsen identifikasjon menes at en persons handlinger får betydning for en annen persons rettsstilling, det vil si som om handlingen var utført av vedkommende selv.1 Spørsmålet er ikke direkte regulert i bilansvarsloven.
Her ble det referert til den såkalte Sunndal-dommen fra 1997, hvor erstatningen til de etterlatte ble redusert med 50 prosent. 2
Oslo tingrett la den 11. februar 2013 til grunn at det måtte foretas delvis identifikasjon mellom avdøde og hans etterlatte i tråd med Sunndal-dommen.
I lagmannsretten utfordret Ness Lundin denne praksisen og hevdet at identifikasjonsspørsmålet må løses ut fra en skjønnsmessig helhetsvurdering. Lagmannsretten kom frem til at Sunndal-dommen ikke lenger kan sees på som et forbilde. Erstatningen ble avkortet med tretti prosent og If skulle betale sakskostnadene.
If anket saken til Høyesterett.
Betydelig rettsutvikling
Ved vurdering av saken la Høyesterett særlig vekt på rettsutviklingen som har funnet sted på området siden Sunndal-dommen ble avsagt. Et eksempel er at mens passasjerer til promillekjørere tidligere ikke hadde krav på erstatning, ble lovverket endret etter Finanger-dommen i 2001.3
Da ble passasjerer tatt ut av den såkalte «utelukkelsesregelen» (regel for redusert erstatning dersom man «visste eller burde vite» at sjåføren var beruset) i den tidligere bilansvarsloven § 7 tredje ledd. 4
Ved Sunndal-dommen, ble ikke rettstilstanden for de etterlatte vurdert.
Spørsmålet som ble stilt i Høyesterett var: Er det rettferdig at etterlatte etter en ruspåvirket sjåfør skal få et dårligere vern enn passasjerer?
Nei, konkluderte Høyesterett og slo fast at rettsutviklingen for passasjerer og deres etterlatte bør også få betydning for sjåføren og hans etterlatte. I tillegg kommer det at passasjeren utsetter seg frivillig for fare ved å sette seg inn i bilen sammen med den ruspåvirkede sjåføren og kan ha mulighet til å hindre promillekjøringen, i motsetning til de etterlatte.
Etter å ha gått gjennom rettsutviklingen på området, konkluderte Høyesterett med at Sunndals-dommen ikke lenger bør være gjeldende. Retten viste også til at i dag vektlegges sosiale hensyn i større grad enn tidligere. 5
Høyesteretts dom ble at etterlattes erstatning kun skal avkortes med 20 prosent og at If må betale saksomkostningene for tingrett og lagmannsrett. 6
Styrking av de etterlattes vern
Høyesteretts ord er som kjent lov, og forsikringsbransjen må rette seg etter dommen i tilsvarende saker i framtida. Dommen sees på som en styrking av de etterlattes vern.
Den etterlatte samboeren ga uttrykk for sin lettelse over dommen:
– Jeg skulle selvfølgelig helst ha hatt ham i live, men dette betyr enormt for oss. I og med at jeg er eneforsørger, gir erstatningen vi nå får en helt annen sikkerhet for framtiden for ungen min, sa vedkommende i et intervju da saken var over.7
– Dommen innebærer at etterlatte etter promillekjørere har fått økt erstatningen sin med 30%. Denne økningen vil kunne være det som gjør dem tilnærmet i stand til å opprettholde sin tilvante levestandard. En slik økonomisk håndsrekning vil selvsagt ikke kunne erstatte et kjært familiemedlem, men gjør de praktiske konsekvensene av dødsfallet mer håndterlige, sier advokat Tom Sørum, som representerte klienten.
Ness Lundin gir Personskadeforbundet (LTN) mye av æren for at de skadelidtes erstatningsrettslige vern har blitt styrket de siste tiårene.
Ta gjerne kontakt for en gratis samtale om din sak!
Ring oss på 23 29 90 00 eller kontakt oss via vårt kontaktskjema.
Fotnoter
- Identifikasjon er at en person, A`s opptreden får samme betydning for en annen person, B`s rettsstilling som om det hadde vært B`s egen. Se Store Norske Leksikon, identifikasjon- jus: https://snl.no/identifikasjon%2Fjus
- Lovdata Sunndal-dommen Rt-1997-149, s. 149
- Finanger I Rt. 2000, s. 1811.
- Passasjerers erstatningsrettslige stilling reguleres i dag av den alminnelige medvirkningsregelen i bilansvarsloven § 7 første ledd
- Som eksempel på at sosiale hensyn vektlegges i økende grad ble det referert til Høyesterettsdom Rt. 2005, s. 887 om avkortning av erstatning til en 17 og et halvt år gammel kvinnelig passasjer, som ikke har brukt bilbelte. I dette tilfellet ble det ikke foretatt reduksjon av erstatningen, både på grunn av jentas alder, omfanget av skadene samt at hun ble 100 prosent uføretrygdet. Her viste dommer til Rettferdighetsideer i norsk personskadeerstatningsrett, i Velferd og rettferd, Festskrift til Asbjørn Kjønstad av Bjarte Askeland, 2013, side 29.
- Les dommen her
- Dagbladet 18.12.2014
