Erstatningsreglene
Følgende grunnleggende vilkår for å kreve erstatning må være oppfylt:
1. Det må foreligge ansvarsgrunnlag.
I feilbehandlingssaker følger ansvarsgrunnlaget av pasientskadeloven. Andre lover gir ansvarsgrunnlag i ulike tilfelle. Hvis det ikke foreligger noe lovfestet ansvarsgrunnlag, gjelder den alminnelige regel om uaktsomhet. Skadevolder må ha vært uaktsom for at han/hun skal bli erstatningsansvarlig for tapet etter skadene.
2. Årsakssammenheng.
Det er alltid et vilkår om at det skal foreligge årsakssammenheng – både faktisk og rettslig – mellom den skadegjørende handling (feilbehandlingen ) og de skader/økonomiske tap som skadelidte mener å ha. Tapet må dessuten være en “påregnelig” følge av den aktuelle skadevoldende handling. Som en konsekvens av dette faller blant annet grunnlidelser og generell risiko ved behandling utenfor ansvaret. Det må presiseres at det ofte er diskusjoner og uenighet i tilknytning til erstatningssaker etter feilbehandling eller andre ulykker om den skaddes problemer med helsen er forårsaket av uhellet eller kan skyldes andre forhold, som f.eks. tidligere sykdommer eller skader. Her vil det som regel alltid være nødvendig med vurderinger fra medisinsk sakkyndige.
3. Det må foreligge et økonomisk tap.
Tapet kan være alt fra utgifter som skaden har medført, eksempelvis ødelagte klær, utgifter til behandling, hjelp i hjemmet, påført og fremtidig inntektstap o.l. Skadelidte har bevisbyrden for at økonomisk tap er lidt og må dokumentere sitt krav. Det er viktig å sende inn krav vedrørende utgifter eller annet tap så snart som mulig. Dette av hensyn til NPEs/forsikringsselskapets plikt til å betale renter (denne plikten inntrer 2 måneder etter at kravet er fremsatt).
Etter norsk rett har også skadelidte etter en feilbehandling en plikt til å begrense tapet i den grad dette er rimelig. Dette betyr for eksempel at hvis du må kjøpe tjenester for å kompensere for et tap, kan du ikke uten videre kjøpe de dyreste tjenestene dersom billigere tjenester kan anses å gi tilstrekkelig dekning. Hvis og når disse tre vilkårene er oppfylt, blir ansvar erkjent, og det neste spørsmålet er da hvilke tapsposter som erstattes og hvor høy erstatningen blir (utmålingen).
Erstatningspostene
Erstatningspostene kan gjerne deles i tre:
1. Påførte og fremtidige merutgifter
Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgifter som feilbehandlingen har medført. De mest typiske utgifter er utgifter til behandling, leger, medisiner. Men hvis skaden er stor, kan dette også være utgifter forbundet med tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging/tilpasning av hus til det aktuelle handikap.
Erstatningen skal etter norsk rettspraksis være et supplement til folketrygdens og andre offentlige ytelser. Dette betyr at skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter (for eksempel kommunenes pleie- og omsorgsetat) hva som kan refunderes derfra før man kan kreve utgifter dekket av forsikringsselskapet. Erstatning for utgifter er skattefritt. Merutgiftene må dokumenteres for å få dem erstattet. Kvitteringer bør derfor tas vare på, samtidig som du bør notere ulike aktiviteter og f.eks. den hjelp du får fra andre etter ulykken. En dagbok kan være nyttig.
2. Menerstatning
Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig og vesentlig medisinsk skade, skal skadelidte ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditet normalt være minimum 15 %. Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig på det/de aktuelle medisinske områder ut fra den aktuelle skade. Menerstatningen fastsettes etter standardiserte regler og er uavhengig av yrke eller inntekt før skaden.
I forbindelse med innhenting av spesialisterklæring for fastsettelse av medisinsk invaliditet etter feilbehandling, gis et mandat til den medisinsk sakkyndige. Den varige medisinsk invaliditet kan først fastsettes etter at skaden har stabilisert seg, vanligvis to til tre år etter skaden, men dette avhenger også noe av skadens art. Menerstatning er skattefri. Les mer om menerstatning her.
3. Påført og eventuelt fremtidig inntektstap
Dersom skaden medfører nedsatt ervervsevne (evnen til å tjene penger i hvilket som helst yrke), har man krav på å få dekket det økonomiske tap som ikke dekkes av folketrygden. Dersom man får problemer med å opprettholde sin ervervsmessige funksjonsevne, kan du være berettiget til trygdeytelser. I så fall må slike ytelser søkes og saken behandles av trygdemyndighetene slik at du får trygdeytelser du er berettiget til.
De trygderettslige forhold må normalt avklares før et endelig erstatningsoppgjør kan finne sted. Inntektstapet deles gjerne i to: Påført inntektstap og fremtidig inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken gjøres endelig opp. Fra det endelige oppgjørstidspunkt (når alle forhold i saken er avklart) skal det fremtidige inntektstap beregnes.
Erstatning for påført inntektstap blir inntektsbeskattet, og skadelidte kan be likningsmyndighetene om å bli etterlignet for det enkelte år slik at ikke alt blir beskattet i utbetalingsåret. Erstatning for fremtidig inntektstap inntektsbeskattes ikke. Renter av påført inntektstap beskattes på vanlig måte (for tiden 28 % flat beskatning).
For opplysning av saken, og for å oppnå et best mulig resultat, er det ønskelig at du som skadelidt etter feilbehandling selv bidrar aktivt med opplysninger for å dokumentere skader og tap.
À konto utbetalinger
Pasientskadesaker tar som regel mellom 2-5 år å få sluttført fram til endelig vedtak i NPE. Likevel, hvis ansvar er erkjent og det er på det rene at du vil ha krav på en betydelig erstatning, er det mulig å få utbetalt erstatning à konto i løpet av sakens fremdrift.
À konto utbetalinger er avrundede erstatningsbeløp utbetalt underveis og som trekkes fra i sluttoppgjøret. Du vil ha behov for à konto utbetalinger i forbindelse med at du påføres ekstrautgifter til behandling, pleie, transport, hjemmehjelp osv underveis og for å dekke det inntektstapet du fortløpende blir påført.
Det er viktig at advokaten din forstår og vet hvordan man får utbetalt à konto underveis i saksbehandlingen.
Tidsfrister
Det løper absolutte tidsfrister for krav etter pasientskadeloven og forsikringsavtaler. Det gjelder en frist for å melde skaden til NPE og fremsette krav i selve erstatningsoppgjøret på 3 år fra skadelidte hadde nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.
For ulykkesforsikringer er meldingsfristen 1 år, men i tillegg har man i en del tilfeller plikt til å fremme krav innen 2 år etter kjennskap til kravet. Det er også viktig å merke seg at renter på ulykkesforsikringer beregnes fra 2 måneder etter at skaden er meldt til forsikringsselskapet.
Hva skjer videre?
Etter at du har sendt skademelding, enten til NPE eller forsikringsselskapet, vil advokaten, hvis du kontakter advokat på dette tidspunkt, følge opp din sak overfor NPE og/eller forsikringsselskapet på dine vegne. Saksbehandlingen overfor den ansvarlige vil bestå i å klarlegge ansvaret hvis nødvendig, og deretter fremme dine krav på løpende tap. I denne forbindelse vil det bli innhentet dokumentasjon på utgifter, offentlige ytelser, likningsopplysninger, evt. politidokumentene fra ulykken, legejournaler og epikriser, etc.
Etter ca. 2 år vil det bli innhentet spesialisterklæring i saken. Denne vil blant annet utrede og beskrive dine skader og vurdere spørsmålet om årsakssammenheng med tanke på mulig /potensiell feilbehandling, medisinsk invaliditetsgrad og ervervsmessig uførhetsgrad. I denne sammenheng skal advokaten din og forsikringsselskapet (eller annen ansvarlig) bli enige om hvilken spesialist og hvilket mandat som skal benyttes.
Når spesialisterklæringen foreligger, og både NPE og du aksepterer denne lagt til grunn for erstatningsoppgjøret, blir det som regel beregnet et samlet erstatningskrav for alle poster. I tillegg vil det bli krevd utbetaling fra eventuelle ulykkesforsikringer, gjeldsforsikringer mv.
I saker mot NPE vurderes kravet av NPE, og deretter treffes et vedtak, som i realiteten er et tilbud. Hvis dette ikke aksepteres, må vedtaket påklages innen tre uker til Pasientskadenemnda. Hvis man heller ikke er fornøyd med Pasientskadenemndas avgjørelse, kan saken bringes inn for domstolene 1 måned etter vedtak i Pasientskadenemnda.
I saker mot et forsikringsselskap vil erstatningskravet ditt danne grunnlag for sluttforhandlinger med forsikringsselskapet om et erstatningsoppgjør i minnelighet. I de aller fleste saker blir partene enige om et oppgjør. Hvis ikke må det vurderes om man skal bringe saken inn for domstolene for å få høyere erstatning. Dette skjer vanligvis ved at advokaten din gir deg et råd om saken, risikoen ved prosess, kostnader etc., som du velger hvorvidt du vil følge eller ikke.