Pasientskade og pasientskadeerstatning – Ofte stilte spørsmål

Pasientskade refererer til skade som oppstår i forbindelse med helsehjelp og som ikke utelukkende skyldes pasientens egen sykdom. Dette kan inkludere skader forårsaket av medisinske feil, uoppmerksomhet, manglende ferdigheter eller annen form for svikt i helsetjenesten. Pasientskader kan oppstå i alle deler av helsetjenesten, inkludert sykehus, legekontorer, tannlegepraksis, og innen hjemmehelsetjenesten. Pasientskadeloven definerer nærmere hva som er en pasientskade.

I utgangspunktet forutsetter krav på pasientskadeerstatning at det foreligger en erstatningsbetingende feilbehandling, altså at enten helsepersonell eller medisinsk utstyr forårsaker en uventet skade eller sykdom. Ved noen særlig omfattende skader kan det likevel også tilkjennes erstatning selv om det ikke foreligger behandlingssvikt. Da må skaden være spesielt stor og stå i misforhold mellom tilstanden pasienten ble behandlet for. Her er det viktig å merke seg at det skal mye til for at unntaket aktualiseres.

Som pasient og eventuelt skadelidt er det ikke nødvendig å skrive uttalelse til pasientskade. Det eneste du trenger å gjøre er å fylle ut skadeskjemaet fra Norsk Pasientskadeerstatnings (NPE). Når denne er sendt inn, er det NPE selv som er ansvarlig for å utrede saken og hente inn eventuelle uttalelser fra lege og helsepersonell. I noen tilfeller kan det være nødvendig å engasjere advokat i en pasientskadesak, og da hender det at man henter inn uttalelse fra sakkyndige i denne forbindelse.

Tidsrammen for utregning av pasientskadeerstatning kan variere fra sak til sak og avhenger av en rekke faktorer, herunder sakens kompleksitet, tilgjengelighet av dokumentasjon og kapasiteten hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). For noen saker, kan det ta opptil 16 uker fra NPE mottar søknaden til saksbehandlingen av pasientskaden begynner. I snitt tar det i underkant av syv måneder fra søknader mottas, til man får svar på vedtaket. Generelt kan en enkel sak ta noen måneder, mens en mer kompleks sak kan ta opptil flere år.

Pasientskadeerstatning skal være en økonomisk kompensasjon som tildeles pasienter som har fått en skade i forbindelse med helsehjelp, som for eksempel etter feilbehandling eller feildiagnostisering. I Norge administreres ordningen av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Erstatningen skal kompensere for tap av inntekt, utgifter til medisinsk behandling og eventuell tapt livsutfoldelse.

Pasientskadeerstatning skal kompensere pasienter som har blitt utsatt for skade som følge av behandlingssvikt, feilmedisinering, eller andre feilbehandlinger i helsevesenet. Utgangspunktet er at man skal få dekket de økonomiske kostnadene man har som følge av feilbehandlingen, herunder tap av inntekt, utgifter til medisinsk behandling og evt. erstatning for varig mén. Pasientskadeerstatningen gjelder både i offentlige og private helseinstitusjoner. Det er en forutsetning at skaden må være uunngåelig og direkte knyttet til medisinsk behandling for å kvalifisere for erstatning.

Har du blitt utsatt for en feilbehandling ved en norsk helseinstitusjon som har ført til skade eller sykdom og denne i utgangspunktet kunne vært unngått, kan du ha krav på pasientskadeerstatning som dekker ditt økonomiske tap. Er du pårørende av en som har vært utsatt for feilbehandling kan du også ha krav på pasientskadeerstatning dersom du opplever et nærliggende økonomisk tap etter deres sykdom eller død.

Man kan ha rett til pasientskadeerstatning hvis man har blitt påført en skade som følge av behandling i helsevesenet som ikke skulle skjedd under normale omstendigheter. Dette inkluderer feilbehandling, diagnostiske feil og mangelfull oppfølgning. Det er sentralt at skaden er en direkte konsekvens av behandlingen og at den har ført til et økonomisk tap. I noen få tilfeller kan man få erstatning for særlig store og uventede skader som ikke er en svikt i helsehjelp. Erstatningskravet rettes til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og vurderes ut fra medisinske og juridiske kriterier.

Man skal i utgangspunktet få dekket sitt økonomiske tap gjennom pasientskadeerstatningen. Dette innebærer tapt inntekt, fremtidig tapt inntekt, ménerstatning og dekning av kostnader for ytterligere medisinsk behandling. Det er viktig å huske at pasientskadeerstatningen ikke dekker det som i utgangspunktet dekkes av NAV eller andre forsikringer som sykepenger, dekning av tort og svie, osv. Dette må søkes om utenfor pasientskadeerstatningsordningen.

Erstatningssummen for pasientskadeerstatning varierer fra sak til sak. Utgangspunktet for all erstatningsrett er at den skadelidte skal stilles som om skaden aldri var skjedd. I praksis betyr dette at det er det økonomiske tapet som skal dekkes, som tapt inntekt og medisinske merkostnader. Ved pasientskade kan man også få menerstatning, da en erstatning for tapt livsutfoldelse. Denne betales ut ved minst 15 % medisinsk invaliditet som må fastslås av en spesialist eller lege.  Ytelser som kan dekkes av NAV og annen forsikring inngår ikke i beregningen av erstatning.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har digitale søknadskjemaer på sine nettsider, samt gode sider for veiledning til hvordan disse skal fylles ut. Før du sender en søknad, er det lurt å samle relevant informasjon om behandlingen som førte til pasientskaden. Dette kan inkludere journalnotater, røntgenbilder og laboratorieresultater. Det kan også være nyttig å diskutere saken med helsepersonellet som var involvert, både for å forstå hva som har skjedd og for å få deres synspunkt.

Dersom du mener du har fått en skade som følge av svikt i helsehjelp kan du  søke pasientskadeerstatning. Dette gjelder både for privat og offentlig helsehjelp, sykehus, pleiehjem, tannlege så vel som fastlege. Ordningen omfatter også pårørende som har lidt tap eller skade som følge av feilbehandling av nærstående.

For å ha rett på pasientskadeerstatning må du være utsatt for en erstatningsbetingende feilbehandling. Dette innebærer at du som pasient ved en helseinstitusjon har blitt påført en midlertidig eller varig skade etter svikt i helsehjelp, teknisk apparat, infeksjon eller uaktsomhet fra helsepersonell. I noen få tilfeller kan du har rett på pasientskadeerstatning ved særlig store og uventede skader selv om det ikke foreligger en feilbehandling. Videre må det foreligge en årsakssammenheng mellom skaden og denne ansvarsbetingende handlingen og til slutt må du ha blitt påført et økonomisk tap. For å kunne søke om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning må tapet være på minst kr 10 000.

Så lenge det er tale om at en nærstående har fått påført en skade som følge av feil ved medisinsk behandling, eller svikt i behandlingen kan også pårørende søke om pasientskadeerstatning. Dette gjelder i all hovedsak for erstatning til etterlatte etter dødsfall, der de mest nærliggende erstatningspostene er utgifter til begravelse og forsørgertapserstatning. Også psykiske skader knyttet til dødsfall kan være en pasientskade, med forutsetning om at de øvrige vilkår for erstatning er oppfylt.

Helsepersonell plikter å informere pasient om oppståtte feil under behandling og klagemuligheter, for at du som pasient skal kunne ivareta dine rettigheter. Ved oppstått pasientskade anbefaler vi at du samler inn det du kan av dokumentasjon i forkant av søknaden, både hva gjelder dine økonomiske tap, samt hendelsesforløp og dokumentasjon av skaden. Deretter har Norsk Pasientskadeerstatning digitale skademeldinger på sine nettsider. Som generelt utgangspunkt er det ikke nødvendig med advokat såpass tidlig i prosessen.

Når du skal søke om pasientskadeerstatning vil du normalt trenge et utfylt søknadsskjema fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), relevant medisinsk dokumentasjon som journaler og epikriser og eventuell korrespondanse mellom deg og helseinstitusjonen eller behandler. Det er også viktig at du sparer på og sender inn bevis for tapte inntekter og ekstra utgifter, gjerne med bruk av kvitteringer og ligningsdokumenter. Det kan være lurt å forhøre seg med en kompetent advokat for å få oversikt over hva akkurat du trenger i din sak.

Krav mot Norsk Pasientskadeerstatning bør meldes så snart som mulig etter at man har gått kunnskap om pasientskaden. Hovedregelen er at et krav om pasientskadeerstatning foreldes tre år etter kunnskap om skaden og 20 år etter feilbehandlingen. Det vil si at kravet vil bli avslått hvis man søker etter et av disse tidspunktene. Vil du klage på et vedtak fra NPE er det viktig å merke seg at klagefristen er på 3 uker. Har du uføreforsikring er meldefristen til forsikringsselskapet 1 år.

Det er kun erstatning for påført inntektstap og renter av utbetalt erstatningssum som er skattepliktig. Det vil si inntektstapet du har lidt fra pasientskaden oppstod, frem til utbetaling og skatt på renteinntekter og annen avkastning av erstatningsbeløpet. Førstnevnte skatt hensyntas ved utregningen, slik at du uansett får dekket ditt netto tap. Menerstatning, framtidig inntektstap, erstatning for arbeid i hjemmet og utgifter knyttet til pasientskaden er skattefrie.

Pasientskadeerstatning betales ut av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE er et offentlig, nøytralt organ som behandler og utbetaler i erstatningssaker mot aktører i helsevesenet, slik at pasienter er sikret økonomisk kompensasjon der de har fått erstatningsmessig feilbehandling. Slik feilbehandling kan ha skjedd på offentlig eller privat sykehus, psykiatriske institusjoner, tannleger eller sykehjem.

Det er gratis å søke om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. Etter innsendt skademelding, vil NPE i første omgang innhente informasjon og avgjøre om de er erstatningsansvarlige i saken din. NPE plikter å utrede saken og her er det normalt ikke behov for advokatbistand. Hvis Norsk Pasientskadeerstatning imidlertid avslår erstatningsansvar eller du er uenig i erstatningssummen, kan det være lurt å engasjere en advokat. Det er kun i noen typetilfeller at salær til advokat dekkes av NPE.

I første halvår av 2023 hadde Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt over 4 000 søknader om pasientskadeerstatning, noe som tilsvarer en økning på 15 % fra året før. NPE kan imidlertid melde om at kun 28 % av alle søknader ender med medhold, i all hovedsak fordi plagene skyldes komplikasjoner som ikke var til å unngå. I løpet av samme periode ble det utbetalt nærmere 771 millioner kroner i pasientskadeerstatning.

Feilbehandling refererer til feilaktige, uforsvarlige eller skadelige medisinske inngrep eller beslutninger i helsevesenet som fører til negativt utfall for pasienten. Dette kan inkludere feilmedisinering, unødvendige kirurgiske inngrep, diagnostiske feil, eller manglende oppfølging. Feilbehandling kan oppstå på grunn av menneskelige feil, systemsvikt eller kommunikasjonsbrister mellom helsepersonell. Det må på generelt grunnlag kunne vises til at skaden kunne vært unngått hvis visse forutsetninger på behandlingstidspunktet tenkes borte.

I Norge har vi en ordning der man kan søke om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) etter pasientskade. Formelt kan du velge å gå direkte på legen eller helsepersonellet ved uaktsomme handlinger, men dette anbefaler vi ikke på generelt grunnlag. Dette gjelder ikke ved krav om oppreisningserstatning etter grovt uaktsomme handlinger. Er du uenig i et vedtak vedrørende helsehjelp og mener du ikke har fått oppfylt dine rettigheter som pasient, kan du klage til legekontor, sykehus eller behandlingsstedet. En slik klage kan føre til at vedtaket blir omgjort, eller så kan den sendes videre til Statsforvalteren for ny vurdering.

Varig skade refererer til langvarige eller permanente endringer i en pasients helse som følge av medisinsk behandling. Dette kan inkludere fysisk skade, som tap av en lem eller nedsatt funksjonsevne, eller psykologisk skade som for eksempel traumer. Varige skader i helsetjenesten kan oppstå på grunn av feilbehandling, feilmedisinering, kirurgiske feil eller mangelfull oppfølging. For å ha krav på menerstatning må en skade antas å vare i minst fem til syv år før den regnes som «varig».

Det er ikke konkret bestemt i praksis hvor lenge en skade må vare før den anses å være en «varig» skade. Som skadelidt vil man nok selv anse en skade som varig hvis den er kronisk eller har vedvart i et par år. For å anses å ha varig medisinsk invaliditet er det likevel antatt at skaden må ha vart i minst fem år, noen ganger opptil ti år.

Medisinsk invaliditet refererer til en varig fysisk eller psykisk svekkelse som begrenser en persons evne til å utføre daglige aktiviteter eller arbeidsoppgaver. Anslaget fastsetter objektivt uten hensyn til evne til inntektsgivende arbeid, fritidsinteresser eller personens yrke og følger en tabell. Graden av medisinsk invaliditet vurderes etter prosentsatser fra null til hundre, der null prosent er skadefri. Medisinsk invaliditet fastsettes som regel i samråd med lege eller spesialist.

Varig medisinsk invaliditet (VMI) er en permanent fysisk eller psykisk tilstand som betydelig reduserer en persons evne til å fungere normalt i dagliglivet. Dette kan skyldes skader, sykdommer eller medisinske tilstander. VMI blir ofte vurdert i prosenter for å kvantifisere funksjonstapet og kan ha innvirkning på personens arbeidsevne og livskvalitet. Det kan gi rett til erstatning og vurderingen utføres vanligvis av en eller flere sakkyndige. Denne vurderingen krever ofte omfattende dokumentasjon fra den skadelidte.

Medisinsk invaliditet blir vanligvis vurdert og bestemt av en kompetent lege eller sakkyndig. I mange tilfeller er det også involvert en prosess med tverrfaglig vurdering, der ulike spesialister som fysioterapeuter og psykologer kan bidra. Sakkyndigvurderingen kan iverksettes av organer som Norsk Pasientskadeerstatning som et ledd i deres utredning av en skade, eller de kan engasjeres privat, gjerne med bistand fra advokat. Dette kan være aktuelt der man er uenig i vurderingen foretatt av NPE.

Medisinsk invaliditet avgjøres ut ifra invaliditetstabellen som er utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet. Denne er generelt utformet, ved at spesifikke skader fører til en spesifikk prosentmessig medisinsk invaliditet. For eksempel tilsvarer tap av syn på ett øye svare til 20-25 % medisinsk invaliditet. Tabellen går fra 0 % til 100 %, men det er viktig å merke seg at man må ha minst 15 % medisinsk invaliditet for å ha krav på menerstatning, altså erstatning for tapt livsutfoldelse.

Kravet om 15 % medisinsk invaliditet er nederste grense for muligheten til å få innvilget menerstatning. Menerstatning skal kompensere for tapt livsutfoldelse etter skade og utmåles skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle. For å ha krav på menerstatning må skaden være varig, betydelig og av medisinsk art. Er den medisinske invaliditeten under 15 % vil den ikke anses å være betydelig i erstatningsrettslig sammenheng.

Medisinsk invaliditet refererer til en persons reduserte funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller medfødt tilstand. Uførhet, derimot, er en juridisk betegnelse som brukes for å indikere at en person ikke lenger kan jobbe fullt ut grunnet helsetilstand. Begge konseptene er nært relaterte, men ikke utskiftbare. En medisinsk invalid kan bli vurdert som ufør hvis tilstanden hindrer vedkommende i å utføre arbeid og dermed tjene til livets opphold.

Begrepet “varig ervervsmessig uførhet” er en tilstand der en person på grunn av sykdom eller skade ikke lenger er i stand til å tjene penger gjennom arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet. Uførhetsgraden blir ofte fastsatt som en prosentandel og brukes som grunnlag for beregning av ulike typer ytelser, som for eksempel uføretrygd. Dette kan også spille en rolle i beregning av erstatningssummer i pasientskadesaker.