«Etter en samlet vurdering har retten kommet til at de eksisterende sikringstiltakene på stedet ikke var tilstrekkelige på ulykkestidspunktet. Riktignok var det satt opp varselskilt om grunt vann / stuping forbudt på kaikanten med en avstand på 10 til 14 meter i området, noe som retten mener ville ha vært tilstrekkelig hvis bruken av området var i henhold til det det var regulert til, nemlig torg, promenade og kai.
Imidlertid ble området også brukt til bading, herunder stuping og hopping, tilsvarende bruken på Vestre promenade (sørenga) og andre områder som for eksempel Bispevika hvor det sommeren 2019 var en badeulykke som fikk mediaoppslag. Dette var eller burde Oslo kommune kjent med jf. gjennomgangen ovenfor. Det vises for øvrig til A`s (representant fra kommunen) uttalelse i retten om at Oslo har blitt en badeby, noe de ikke forutså i planleggingen og prosjektoppstarten, men som de var klar over ved kommunens overtakelse av Munchs brygge.
…Retten er også enig i at området som sådan innbyr til bading, herunder hopping og stuping. Som området ved Vestre promenade og i Bispevika er kaianleggene bygget i trekonstruksjoner med bryggekant, redningsstiger og øvrig redningsmateriell, hvis utforming har vært tilsiktet i planleggingen av områdene. Også badeanlegget på Sørenga har samme materialvalg, men her er det ikke bryggekant. For øvrig er det her badestige, i motsetning til redningsstige.
…Etter en samlet vurdering mener retten at skiltingen var for begrenset, dette særlig tatt i betraktning av de store folkemengdene som oppholdt seg og brukte området på solskinnsgater (solskinnsdager). I tillegg var skiltingen montert horisontalt på kaikanten slik at de var vanskelig å se, med for stor avstand og det ble heller ikke varslet om undersjøiske objekter. Det vises her til bilder og video fra stedet som viser at skiltene til venstre for Nyland og hans venner på det aktuelle tidspunktet var tildekket av andre badende.»
