Hvis man blir utsatt for en straffbar handling, kan dette utløse krav på erstatning / forsikringsytelser.
Det er i utgangspunktet tre muligheter for å få dekket sitt tap;
- Private forsikringer
- Erstatning fra gjerningsmannen
- Erstatning fra staten ved Kontoret for voldsoffererstatning.
Den enkelte kan være omfattet av forsikringer som kan komme til anvendelse. Enten er disse tegnet privat, eller så er de tegnet av arbeidsgiveren. I enkelte tilfeller kan man også være omfattet av forsikringer gjennom medlemskap i foreninger osv. Det kan i en kaotisk fase være vanskelig å få oversikt over hvilke forsikringer som kan komme til anvendelse, men det er viktig å melde inn skaden så snart som mulig blant annet fordi rentene på en forsikringsutbetaling regnes fra to mnd. etter melding om forsikringstilfellet ble sendt til selskapet.
Hvis man var i arbeid da skaden inntraff har man krav på yrkesskadeerstatning. Alle arbeidstakere skal være omfattet av en obligatorisk yrkesskadeforsikring.
De etterlatte og skadde kan kreve erstatning av gjerningsmannen, og har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Det er det offentlige som dekker utgiftene til advokat, og bistandsadvokaten har som oppgave å vareta dine interesser i saken. Advokatene Christian Lundin og Tom Sørum er faste bistandsadvokater ved Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, og har også en rekke andre bistandsadvokatoppdrag i hele landet.
Når det gjelder erstatning fra staten ved Kontoret for voldsoffererstatning, kreves i utgangspunktet at kravet først er tatt med i saken mot gjerningsmannen. Voldsoffererstatningsloven gir deg et krav på erstatning fra staten når du er utsatt for en voldshandling. Maks voldsoffererstatning for hvert skadetilfelle er 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden ( dvs. totalt ca kr 3 170 000 ). Det er viktig at det snarest mulig blir meldt inn om skaden.
Som fornærmet i en sak har man krav på å få dekket sitt inntektstap, både det som er påført og det som antas å ville bli påført i fremtiden. I tillegg kan man kreve erstatning for rimelige og nødvendige påførte og fremtidige utgifter. Hvis man blir påført en varig ( i utgangspunktet 10 år eller mer ) psykisk eller fysisk skade av en viss størrelse ( i utgangspunktet en medisinsk invaliditet på mer enn 15 % ) har man krav på menerstatning, som er en erstatning for tapt livsutfoldelse. Til sist kan man ha krav på en erstatning for tort og svie, en oppreisning. Dette er en kompensasjon for et ikke-økonomisk tap, og skal utmåles ut i fra en skjønnsmessig vurdering der handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, omfanget av skaden, opplevelsen av krenkelsen m.v. står sentralt
Nærmere informasjon om de enkelte ordningene kan fås ved å henvende deg til en av våre advokater.