I tida fram til det var rettspraksis nemlig slik at mange som ble dømt for alvorlige voldsforbrytelser, men erklært utilregnelige, slapp erstatningsansvar. Men i 2005 kom en høyesterettsdom som ga avklaring.
Saken i 2005 gjaldt en person som var dømt til tvungent psykisk helsevern, men som slapp erstatningsansvar i lagmannsretten. Høyesterett gjorde om på dette, og etter det er flere utilregnelige personer blitt idømt erstatningsansvar.
Breivik har selv skrevet i flere fora at han hadde en drøm om å bli rik. Flere har også uttrykt bekymring for at Breivik skal kunne tjene penger på bokutgivelser eller liknende. Men de pengene vil han selv ikke se noe til, da staten vil kreve dem inn. De skadde og pårørende etter terrorhandlingene 22. juli vil uansett få erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Og pengene vil bli krevd inn igjen fra Breivik, såkalt regress.
Hvis rettspraksis hadde vært slik at utilregnelige ikke hadde erstatningskrav, kunne han sluppet slike krav, hvis han ble erklært utilregnelig. Og dermed kunne han tjent penger. Men høyesterettsdommen fra 2005 stopper i praksis det. Det er rett og rimelig mener Christian Lundin i advokatfirmaet Ness Lundin som førte saken i Høyesterett den gang.
Da Lundin prosederte saken på vegne av Foreningen for Voldsofre i 2005, visste han naturlig nok ikke at jobben han gjorde ville bli avgjørende for erstatningen til Breiviks mange ofre.
– Da jeg prosederte saken i 2005 lå det en selvmotsigelse i at en person som ikke kunne straffes måtte betale erstatning, men det handler om to forskjellige ting, nemlig om en person er strafferettslig ansvarlig og erstatningsansvarlig, sier Lundin til Dagbladet.
Hensynet til ofrene har blitt sterkere ivaretatt etter endringen i rettspraksis.
Her kan du lese hele artikkelen i Dagbladet.
