I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon.
Pasienten var blitt utredet for hjerteflimmer, men fikk ikke informasjon om et behandlingsalternativ med blodfortynnende medikamenter for å forebygge hjerneslag, fordi det ikke ble ansett nødvendig. Etter god medisinsk praksis skulle han vært tatt med på råd om dette. Pasienten fikk senere hjerneslag av en annen årsak enn hjerteflimmer. Det var enighet om at blodfortynnende behandling ikke ville ha forhindret slaget, men kunne gjort skadeomfanget mindre.
Høyesterett kom enstemmig til at den manglende informasjonen om behandlingsvalget utgjorde en svikt ved ytelsen av helsehjelp i pasientskadelovens forstand. Et flertall på tre dommere fant imidlertid at mer-skaden – som tok utgangspunkt i en annen skadeårsak enn hjerteflimmeret som pasienten var behandlet for – var en for fjern og avledet følge av informasjonssvikten til at det kunne knyttes ansvar til den. Et mindretall på to dommere kom til at mer-skaden var utslag av den risikoen som svikten ved ytelsen av helsehjelpen skapte, og at pasienten derfor hadde rett til erstatning.
Avgjørelsen har betydning for rekkevidden av ansvaret som følge av informasjonssvikt ved medisinsk behandling og understreker betydningen av at korrekt informasjon skal gis, selv om det i denne konkrete saken ikke var adekvat årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og skaden.
Saken ble prosedert av advokat Tom Sørum.
