Pasientskaden
Konkret gjaldt det behandling av hjerteflimmer og om det skulle gis behandling med blodfortynnende medikamenter. Seks måneder etter innleggelse fikk pasienten hjerneslag. Slaget ville neppe blitt unngått, men konsekvensene ville sannsynligvis blitt mindre om blodfortynnende medikamenter var blitt gitt.
Lagmannsretten mente det var informasjonssvikt at pasienten ikke ble informert og tatt med på avgjørelsen av behandlingsform. Lagmannsretten mente på det grunnlag at det forelå rettslig årsakssammenheng og at Staten var erstatningsansvarlig. Staten er imidlertid uenig og har brakt saken inn for høyesterett.
Plikten til å gi informasjon
Etter Helsepersonelloven § 10 har helsepersonell plikt til å gi informasjon. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 beskriver kravet pasienten har på å få informasjon. Mange saker innen pasientskadeerstatning angår nettopp om manglende informasjon skal gi rett til erstatning. Det hevdes regelmessig at dersom den skadde hadde de fått fyllestgjørende informasjon, ville vedkommende ikke latt seg behandle.
Informasjonssvikt gir normalt rett til erstatning
Det er på det rene at informasjonssvikt kan være et selvstendig grunnlag for erstatning. Mangler tilstrekkelig informasjon, er det normalt en «svikt ved helsetjenesten» som kan gi grunnlag for erstatning etter pasientskadeerstatningsloven § 2. Det foreligger en mange eksempler på dette og Norsk Pasientskadeerstatning tilkjenner erstatning for en rekke slike tilfeller hvert år.
Kravene til årsakssammenheng skaper utfordringer
Selv om det foreligger informasjonssvikt, må det likevel vurderes om det er årsakssammenheng mellom svikten og skaden; sagt med andre ord om informasjonssvikten som har ført til skaden. Det er nettopp dette som er det springende punkt i høyesterettssaken som nå behandles.
Lagmannsretten la til grunn det var faktisk årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og deler av skaden. Spørsmålet som nå skal behandles av Høyesterett er om erstatningen likevel skal avslås idet skaden er for fjern og avledet. Dette fordi det i jussen gjøres unntak for upåregnelige og avledede skadefølger; det som i jussen betegnes som adekvanslæren.
Staten argumenterer med at antikoagulasjonsbehandlingen (behandlingen med blodfortynnende) er ment å hindre hjerneslag, ikke å redusere omfanget av et hjerneslag. Ut fra dette, mener Staten det er snakk om tilfeldigheter som gjør sammenhengen for avledet til at det skal gis erstatning. Staten hevder på dette grunnlag at den må frifinnes; altså at det ikke skal gis noen erstatning.
Advokat Tom Sørum er uenig.
– Situasjonen for den skadde er her at han – med god og tilstrekkelig informasjon – ville insistert på behandling med blodfortynnende medikamenter. Dette ville – ut fra de sakkyndiges vurderinger – begrenset skaden. Det er dermed rent faktisk en åpenbar sammenheng mellom informasjonssvikten og skaden. Dette må etter vårt syn være tilstrekkelig, utdyper advokat Sørum.
Høyesterett avgjør
Saken avsluttes onsdag 10. juni og dom kommer sannsynligvis etter noen uker. Vi – og mange med oss – venter spent på utfallet som kan få betydning for fremtidige saker. Vi vil selvsagt behandle dommen på våre nettsider og på vår Facebook-side. Følg med!
Gratis samtale om din sak
Har du blitt påført en pasientskade? Alt for mange unngår å ta kontakt med en advokat i frykt for hva det kan koste. Derfor tilbyr vi i Ness Lundin en gratis samtale om din sak der du vil få helt ærlige svar på om du har en god sak eller ikke. Vi vet når du kan ha krav på erstatning for skaden din, og vi vet når saken din kan være mer risikabel å ta videre.
