I Norge har vi rettigheter til erstatning hvis vi blir utsatt for en voldshandling. Den som har blitt skadet som følge av en straffbar handling som medfører alvorlig, eller varig skade eller økonomisk tap har rett til erstatning. Erstatningskravene kan rettes til Kontoret for voldsoffererstatning.
Hva er voldsoffererstatning?
En ny rapport, bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, viser at antallet søknader om voldsoffererstatning er lavt i forhold til hvor høy kriminalstatistikken er.
– Mange er ikke kjent med at det finnes en ordning som gjør at de kan fremme denne typen erstatningskrav etter vold. Ordningen bør gjøres mer kjent, sier advokat Therese Lohne Boehlke i Advokatfirmaet Ness Lundin.
Loven sikrer at skadelidtes krav mot skadevolder forskutteres av staten. Det er altså staten som er ansvarlig for utbetalingen. Dette skjer gjennom Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).
Ifølge rapporten mottok KFV 5158 nye søknader i 2017 og 4978 nye søknader i 2018.
«Gitt kriminalitetsstatistikken er det få som søker voldsoffererstatning. Funnene peker på at mange har fått kjennskap til ordningen gjennom tilfeldigheter. Det kan peke mot at mange som kan ha rett på erstatningen ikke søker. Ordningen kan tenkes å få større samfunnsmessig betydning dersom den blir bedre kjent», heter det i rapporten.
LITE KUNNSKAP OM ORDNINGEN
I rapporten heter det at det lave antallet søknader kan skyldes «manglende informasjon og kunnskap om ordningen».
– Mange av dem som oppsøker Ness Lundin, er ikke er kjent med den statlige ordningen, sier Lohne Boehlke.
I arbeidet med rapporten ble det gjennomført intervjuer med personer som har fått voldsoffererstatning, psykologer som behandler traumer hos personer utsatt for voldshandlinger, bistandsadvokater samt eksperter på området.
Flere av dem som ble intervjuet opplyser at de helt tilfeldig ble kjent med voldsoffererstatningsordningen.
EKSTRA TERSKEL VED LANG VENTETID
En annen faktor som spiller en viktig rolle på hvorfor det er få som søker erstatning, er saksbehandlingstiden. Kontoret for voldsoffererstatning, Erstatningsnemnda for voldsofre og Statens sivilrettsforvaltning er de myndighetene som håndterer erstatningskravet.
Det å håndtere livet etter en voldshendelse kan for mange være ekstremt vanskelig. Rapporten fant ut at gjennomsnittlig indre saksbehandlingstid ved Kontoret for Voldsoffererstatning økte med 53 dager i 2018, og hadde en gjennomsnittlig økning på 78 dager når det gjelder ytre behandlingstid.
– For personer som har blitt skadet, kan det være en ekstra terskel hvis en må vente i ca. 1 år for å få svar. For mange kan ventetiden være en enorm belastning, sier Therese Lohne Boehlke.
Oxford Research fremholder at ventetiden ved søknader om voldsoffererstatning er problematisk og kan få uheldige virkninger. «Mulige positive effekter blir satt på vent. Man kommer ikke helt i gang med å komme seg ut av en vanskelig situasjon og realisere positive virkninger av voldsoffererstatningen», ifølge rapporten.
ERSTATNING
Therese Lohne Boehlke opplyser at de fleste har krav å få dekket sine utgifter hvis de oppsøker advokat i forbindelse med voldsoffererstatning, enten under bistandsadvokatordningen eller som nødvendige utgifter som følge av skadene.
«Menerstatning og kompensasjon for økonomisk tap er beløp som kan være høye (sammenlignet med oppreisning). Det er dermed erstatningsposter som kan ha større betydning på langsiktig livssituasjon», heter det i rapporten. Dersom du ikke kan fortsette i arbeid eller påføres utgifter som følge av skaden, kan dette også være en del av det du kan ha rett til erstatning for.
