Det er personen som krever erstatning som må kunne bevise at skaden skyldes påvirkningen i arbeid, som for eksempel langvarig eksponering for skadelige stoffer eller en konkret arbeidsulykke.
Hvis det skal utbetales erstatning til den som har blitt skadet, må det alltid foreligge årsakssammenheng mellom skadevolders handling eller hendelse som førte til ulykken, skaden og det økonomiske tapet. Beviskravet for at det foreligger årsakssammenheng er sannsynlighetsovervekt.
Hvis det skal foreligge årsakssammenheng i rettslig forstand, må det bevises at hendelsen som førte til ulykken har forårsaket – eller er medvirkende – de plager vedkommende har etter ulykken og det tap vedkommende påføres. I tillegg vurderer retten om skaden er typisk og kjent ved den aktuelle ulykkestypen.
– Etter en ulykke vil det bli reist spørsmål om skaden rettslig sett skal anses å være forårsaket av den handling eller hendelsesforløpet i ulykken, sier advokat og partner Anders Hauge i Advokatfirmaet Ness Lundin.
Advokatfirmaet Ness Lundin er til enhver tid involvert i en rekke saker om yrkesskade som angår årsaksspørsmål.
Et eksempel er den mye omtalte «kvikksølvsaken» fra Stavanger tingrett. Den tidligere tannhelsesekretæren Gerd Irene Lyse kjempet i mer enn 15 år for å få erstatning for skadene hun ble påført som følge av arbeid med amalgam (kvikksølv). Først etter en dom fra Stavanger tingrett ble hun tilkjent yrkesskadeerstatning.
(Saken fortsetter under bildet)
