Hva er kapitaliseringsrente?
I erstatningsoppgjør i saker etter personskade baseres utmålingen av erstatningen på en «grunnkapital» hvor man tar utgangspunkt i at denne vil gi en viss renteavkastning etter inflasjon. Da den skadelidte får utbetalt hele erstatningssummen (også for fremtidig tap personen vil ha) som en engangssum ved oppgjørstidspunktet, forutsetter man at skadelidte vil få en avkastning på erstatningssummen f.eks. ved investeringer, renteinntekter i bank etc. Fordi man ikke skal «tjene» på erstatningen, neddiskonteres erstatningssummen til nåverdi ved hjelp av kapitaliseringsrenten. Det er altså forventet at du skal klare å tjene nok på dine investeringer av erstatningssummen til å balansere ut dette.
Kreutzer-saken
I Høyesteretts dom av 12.12.2014 – i den såkalte Kreutzer-saken – prosederte vi i Advokatfirmaet Ness Lundin på at kapitaliseringsrenten måtte være maksimalt 2,5 %. Dette for at skadelidte skal slippe å plassere erstatningen i risikofylte investeringer for å forsøke å oppnå en årlig rente på ca 6 – 7 %, for å få en tilstrekkelig avkastning til at beløpet ikke blir brukt opp for tidlig. Høyesterett la til grunn en rente på 4 %, som er umulig å oppnå uten å ta risiko. Spesielt i vergemålssituasjonen slår en slik rente uheldig ut for den skadelidte da Fylkesmannen, som forvalter beløpene, er tvunget til å plassere pengene i bank. I dagens bankmarked, er det ikke mulig å oppnå 4 % renteavkastning. Resultatet er at skadelidtes erstatning reduseres i verdi for hvert år inflasjonen «spiser opp» beløpet.
Brev til Justis- og beredskapsdepartementet
Det er derfor gledelig at Personskadeforbundet i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tatt initiativ til å få innført en egen vergemålsrente. Desto lavere renten er, dess større erstatning vil skadeliste få. I Kreutzer-saken ble renten satt ned fra 5 til 4 %. For unge skadelidte betyr det en økning på ca 20 % i erstatningen for fremtidig tap.
Brevene kan leses her:
