Utmåling av erstatning etter personskade
Hovedregelen i norsk erstatningsrett er at erstatningen skal være like stor som det økonomiske tapet – ikke mer, men heller ikke mindre. Hensikten er at skadelidte skal settes i samme økonomiske situasjon som om skaden ikke hadde skjedd. Dette kalles å få full erstatning.
Detaljene i erstatningsreglene varierer ut fra hvilket livsområde man befinner seg på. Nedenfor kan du lese om reglene ved oppgjør etter skadeerstatningsloven, som er den viktigste loven for erstatningsutmåling. Skadeerstatningsloven gjelder ved bilulykker, pasientskader, voldsepisoder, yrkesskader, uaktsomhet og en rekke andre tilfeller.
Generelt
Etter en personskade opplever man at livet snus på hodet. Kroppen fungerer ikke som før, og inntektene går ned mens utgiftene går opp.
Skadeerstatningsloven skiller mellom et økonomisk tap og et ikke-økonomisk tap. Økonomisk tap omfatter ekstrautgifter og inntektstap. Erstatningen skal da være like stor som tapet, slik at skadelidte får full erstatning. Oppå dette kan man ha rett til ménerstatning og oppreisningserstatning for ikke-økonomisk tap, hvis spesielle vilkår er oppfylt.
Ofte vil det ta flere år før erstatningssaken er ferdig og avsluttet. I mellomtiden kan det økonomiske tapet ha blitt stort, i tillegg til at man ofte vil fortsette å ha tap i fremtiden. Derfor deler man erstatningspostene i to deler, en for påført tap og en for fremtidig tap.
Du har rett til forsinkelsesrente av påført tap fra 30 dager etter at tapet oppsto og frem til oppgjørsdato. Det finnes egne forsinkelsesrentekalkulatorer på nettet.
Du har rett til et tillegg for skatteulempe for fremtidig tap, fordi du vil få økt skatt. Skatteulempen er standardisert til 20 %.
Ekstrautgifter (merutgifter)
Du har krav på å få dekket alle utgifter som kan regnes som rimelige og nødvendige, som personskaden har medført eller vil medføre i fremtiden. Typiske utgifter for de fleste er egenandeler for behandlinger og medisiner. Også tekniske hjelpemidler, hjelp til husarbeid, ombygging av bolig, spesialtilpasset bil og andre utgifter kan være aktuelle.
Ekstrautgifter må dokumenteres for at de skal kunne kreves erstattet. Du bør derfor ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon.
Noen skader er så alvorlige at de kan medføre et stort hjelpebehov i det daglige. Ofte er det den nærmeste familien som må hjelpe til med pleie, omsorg og bistand. Mange skadelidte, og familiene deres, vet ikke at det er mulig å kreve erstatning for dette, selv om den skadelidte ikke betaler for hjelpen. En dyktig advokat vil oppdage dette og kreve riktig erstatning.
Du har plikt til å undersøke med NAV og andre offentlige myndigheter, for eksempel pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, om hvilke utgifter disse kan dekke. Alle utgifter det offentlige dekker, eller kunne ha dekket, skal trekkes fra i den endelige erstatningen fra forsikringsselskapet. Derfor er det viktig for skadelidte å finne mulige offentlige ytelser og søke om ytelsene.
Inntektstap
En personskade medfører ofte redusert evne til å arbeide. Det er ulikt hvor hardt folk blir rammet. Noen er 100 % sykmeldt i en periode og kommer deretter gradvis tilbake i arbeid. Andre kommer aldri tilbake i arbeid. Det kan også oppstå inntektstap hvis personskaden medfører tapt overtid, tapt provisjon, tapt bonus, eller hvis den medfører at man må bytte til en dårligere betalt jobb.
Ofte kan du ha rett til ytelser fra NAV hvis arbeidsevnen er redusert. Man har rett til sykepenger i ett år etter skaden og deretter arbeidsavklaringspenger i en periode. Ved varig nedsatt arbeidsevne kan man søke uføretrygd. Det er viktig at du tidlig tar kontakt med NAV for å sikre deg de ytelsene du har krav på. Deretter bør du beholde nær kontakt med NAV slik at oppfølgningen derfra blir så god som mulig.
En dyktig advokat følger med på at du får det du har krav på fra NAV. Advokaten kan også bistå direkte overfor NAV i enkelte spørsmål, men det er viktig at du selv følger opp dine plikter og rettigheter overfor NAV.
Fremgangsmåten når man beregner inntektstap vil ofte være å sammenligne dine selvangivelser før ulykken med selvangivelsene etter ulykken. Da kan et tap være lett synlig. Men en erfaren advokat vet at dette ikke er nok. For eksempel er det ikke alt av inntektstap som kommer til syne i selvangivelsene. Det kan være at skadelidte studerte da ulykken skjedde eller at man har mistet en lønnsforhøyelse. Da har advokaten andre teknikker for å dokumentere riktig tap.
Forsikringsselskapene bruker avanserte beregningsprogrammer når de beregner inntektstapet. Vi i Advokatfirmaet Ness Lundin bruker også slike beregningsprogrammer, slik at vi kan sikre at du ikke taper penger på detaljer i beregningen.
Hvis redusert arbeidsinntekt også medfører redusert pensjonsopptjening, kan du ha krav på erstatning for fremtidig pensjonstap. Tapt pensjon kan være for eksempel alderspensjon fra NAV, tap i AFP eller tap i tjenestepensjon.
Redusert evne til arbeid i hjemmet kan ofte medføre økte utgifter til vaskehjelp, behov for å leie inn håndverker osv. Selv om dette gir økte utgifter, regnes redusert hjemmearbeidsevne likevel som et inntektstap. Det beregnes erstatning for dette i tillegg til erstatningen for redusert arbeidsinntekt.
Ménerstatning
Ménerstatning er en kompensasjon for ikke-økonomisk tap. Den kommer i tillegg til ekstrautgifter og tapt inntekt. Man pleier å si at ménerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse, men den fastsettes først og fremst på bakgrunn av såkalt varig medisinsk invaliditet (vmi). Vmi angis på en skala fra 0 til 100 %, der personskaden må tilsvare minst 15 % vmi for å gi rett til ménerstatning.
Som oftest vil en medisinsk spesialist fastsette vmi i den enkelte sak. Vanligvis skjer dette i en grundig spesialisterklæring. Spesialisten må da benytte en invaliditetstabell, som i sin tid ble fastsatt av Helse- og sosialdepartementet. Tabellen er en del av Forskrift om ménerstatning ved yrkesskade. Forskriften og tabellen gir et visst rom for skjønn, og det kan derfor være av stor betydning hvilken spesialist som velges og hvordan advokaten etterpå klarer å argumentere omkring det som er skrevet i spesialisterklæringen.
Du kan lese mer om menerstatning her.
Oppreisning
Oppreisningserstatning er en kompensasjon for ikke-økonomisk tap. Den kommer i tillegg til de andre formene for erstatning. Det spesielle ved oppreisningserstatningen er at det kreves grov uaktsomhet eller forsett fra skadevolderens side for at man skal ha krav på den. Dette er strenge vilkår, og betyr at gjerningsmannen enten må ha skadet deg med vilje eller med et markert avvik fra vanlig, forsvarlig handlemåte.
Oppreisning kalles ofte “erstatning for tort og svie”, og dekker den fysiske og psykiske belastningen ved å bli påført en personskade.
Det er store variasjoner i hvor stor oppreisning som oppnås. Her vil det i stor grad komme an på hvor godt advokaten er i stand til å argumentere for din sak.
