Viktig avklaring
Saken innebærer en viktig avklaring for når ansatte i tannhelsetjenesten kan ha blitt utsatt for kvikksølvskader. Før dommen fra Borgarting lagmannsrett har det blitt trukket et skille mellom arbeid med såkalt kobberamalgam og arbeid med annet amalgam.
Frem til slutten av 70-tallet arbeidet tannhelsesekretærene ofte med kobberamalgam, der tabletter som inneholdt kvikksølv ble varmet over en spritflamme. Deretter gikk man over til å bruke såkalt sølvamalgam. Dette arbeidet innebar at tannhelsesekretæren blandet alloy og kvikksølv i en blandemaskin, ofte kalt «Dentomat». Maskinen produserte en amalgamklump som deretter ble «knadd» med fingrene av tannhelsesekretærene. Ved dette arbeidet ble kvikksølvet varmet opp til kroppstemperatur, noe som ga avdamping av farlig kvikksølvgass. Det var også ofte søl av kvikksølv som kunne bli liggende i sprekker o.l. og fordampe. Tannhelsesekretærene pustet inn kvikksølvdampen som kunne gi forgiftninger.
– Dette er den første dommen som slår fast at også eksponering for såkalt «sølvamalgam» også kan innebære helsefare. Dommen slår fast at det foreligger en rimelig sammenheng mellom eksponeringen Hvidsten ble utsatt for og sykdomsbildet hennes, slik folketrygdlovens paragraf 13-4, bokstav b krever, sier advokat Hauge.
Finansiering fra Fagforbundet
Fagforbundet har engasjert seg meget sterkt i tannhelsesekretærenes saker og har mye av æren for å ha fått satt problemene på dagsordenen.
Skadelidte var medlem i Fagforbundet og forbundet har garantert for tannhelsesekretærens omkostninger også i denne saken.
– Slike saker er svært ressurskrevende. Uten Fagforbundets støtte, ville det vært umulig for skadelidte å nå frem. Dette viser betydningen av å være fagorganisert, poengterer advokat Hauge
Du kan lese mer om saken og historien til Hvidsten i Fagbladets artikkel her.
Les mer om saken på Fagforbundets nettsider her.
